Thursday, February 26, 2009

GTA for fa´an! .... og bloggeting....

Så nettopp den første Amerikanske reklamen for GTA: Chinatown Wars på DS´en. Utenom de siste sekundene med Gamestopreklame, så er dette hysterisk bra laget. Kan ikke tenke på noe annet spillselskap enn Rockstar som greier å være så tidsriktige: 



Tegnestilen funker bedre med litt bevegelse enn den gjør på stillbilder også. Har ikke DS´en min her på Kreta, men Chinatown Wars skal nok bli det første GTAspill jeg faktisk runder. 

Uansett...

... Tenker litt på framtiden til min blogg.... 

I løpet av de neste dagene kommer jeg til å starte en til blog, på engelsk. Dette er fordi jeg enkelt og greit trenger et internasjonalt talerør også(Pompøsitet kan ikke stoppes av landegrenser!). Den kommer til å være litt mer fokusert, og ikke oppdateres like ofte. Fokuset vil være tegneserier, selvsagt, samt anarki og mer spesifikt anti-copyright arbeid. 

Det kommer ikke til å være en politisk blog i den forstand at jeg kommer til å skrive om og linke til hver bidige lille ting som skjer rundt i verden som får folk til å skrike "ÅH GID!", men heller prøve å ta for seg ting som man kan tygge litt mer på. Så jeg kommer sikkert til å linke til dokumentarer, lenger artikkeler, intervjuer, etc, etc.

I tillegg vil jeg gjerne gjøre noen anmeldelser av den popkultur jeg stadig gnafser meg igjennom. Dette kommer til å deles inn i to deler: Ulovlig nedlastede ting, og gratis ting. Ting som man bare kan kjøpe i butikken... ikke interessant. 

Målet er 2 oppdateringer i uken, eller noe lignende.

Og selvom det ikke er mye, så kan det hende jeg oppdaterer min norske blogg bittelitt mindre ofte. Hittil har det vært så godt som hver dag, og det kommer ikke til å gå i lengden.

Men denne bloggen kommer ennå til å være hovedfokuset mitt, min personlige blogg, som kan oppdateres med alt jeg vil, mens min engelske blogg vil være mye strammere og mindre regelmessig. Så hvis du vil høre hvordan jeg har det, og se de nyeste skisser minutter etter de er tegnet... Fortsett å lese denne bloggen.

Ummmh.... Ja.... Det var vel det jeg har å si nå.

Wednesday, February 25, 2009

Det sedvanlige KRÆSJ!


Her er en liten ting som dukket opp i hodet mitt mens jeg lå i sengen i går morges.... En slags oppfølger til Slagplanen... Sier vel sitt om hvordan det har gått å følge min brilliante plan...

Men... usj og urk.... Det er da levelig. Jeg har jo fått tegnet en fin side. 

Hmmm.... Forrige lille selvbiografiske løgn ble utgitt natt til forrige Torsdag, akkurat en uke siden. Så kanskje det virker som jeg har fått min første ukentlige bloggforpliktelse? 

Skal tenke over det.

Hvis natt til Torsdag blir "Småløgndag" så blir nok det meste langt kortere enn denne og den forrige. Noen blir sikkert bare én rute. 

Men har noen idéer. 

Og det hadde jo vært fint å ha noe regelmessig og fast her. 

Tuesday, February 24, 2009

Pickmans Model, side 2...


Etter litt ettertanke har jeg funnet ut at det går greit å publisere de tre første sidene av Pickmans Model mens jeg ennå jobber på serien, som en slags smakebit. Men fra side 4 av begynner jeg å mikse ting litt opp, så da tror jeg at jeg vil holde det meste fra det punktet og utover skjult. 

Morsomt hva man lærer av å tegne tegneserier. På denne siden lærte jeg litt om lighterens historie. Jeg satt nemlig og vurderte hvordan Thurber skulle tenne røyken sin. Fyrstikk virket jo mest naturlig for perioden, men det kunne jo hende at de hadde f.eks Zippolightere. Så jeg slo opp Zippo på Wikipedia og fant ut at de ble stiftet i 1933, litt for sent for serien. Så leste jeg videre om lightere, og fant ut at lightere var vesentlig eldre enn jeg trodde, men hadde først blitt popularisert gjennom  første verdenskrig, da fyrstikker i skyttergravene var upraktisk, og upraktisk kunne være livsfarlig. Thurber nevner i historien at han er krigsveteran fra den store krigen, så.... Hva annet kan han bruke enn lighter?

Så googlet jeg opp lightere fra 1920tallet, og fant en fin en. Jeg har sett slike lightere før, men er ikke helt sikker på hvordan man bruker dem. Men det kunne jeg jo alltids skjule bak hånden til Thurber. Eventuelt må jeg gjøre litt mer research og finne ut hvordan man faktisk bruker de. 

Så.... Mye tekst på denne siden, men ta det rolig. Selv om dette er komprimert historiefortelling kommer jeg ikke til å bruke fullt på mye tekst på hver eneste side. Stille bilder er viktig for rytmen, men her passet det seg bedre å bare kjøre på. 

Neste side kommer nok om noen dager. 

Monday, February 23, 2009

Pickmans model, side 1...




Her er første side av "Pickmans Model", min adapsjon av Lovecrafts novelle.

Jim greide å gjette hva de bildene i de forrige postene var til, så han får tilsendt en fin illustrasjon, av Pickman, Thurber, og en brønn(Må bare tegne den ferdig først).

Uansett... Min innfallvinkel til adapsjonen er å ta det så bokstavelig som mulig. Jeg bestemte meg for at jeg skulle holde meg under 16 sider, både for å lettere komme på trykk i blader, og for å bevare min psykiske helse. Lange historier tar på. Og det fine med digitalt format er at jeg kan alltids omkalfatre serien og legge til de delene som er kutte vekk, uten store problemer.

Men på 16 sider må man dessverre kutte litt tekst. Så jeg har gått gjennom teksten og kuttet ting jeg syntes var overflødige, og noen steder justert om på rekkefølgen for å få bedre rytme i serien, eller bedre dramaturgi. Ellers er det meste av teksten bevart 100% inntakt fra novellen.

De eneste partiene jeg har tatt en annen innfallsvinkel på er selvsagt Pickman og Thurbers tur til studioet i North End, selvsagt... Men det får jeg spare til alt er ferdig.

Er ikke helt sikker på tegnestilen ennå. Vurderer om jeg bør tusje den for hånd med pensel, for å få mer liv. Men det tar tid. Så det blir nok slik som det er. Fargeversjon kommer det definitivt til å komme, men det var mer praktisk å jobbe på sort-hvitt-versjonen først, så kan jeg bruke gråtonene videre i fargelegginen.

Kommer sikkert til å poste noen fler enkeltbilder eller små samlinger gjennom prosessen, men tror ikke det blir flere "ferdige" sider før jeg er ferdig. Ville bare poste denne fordi... ehhm... ja.... tror jeg liker den?

Ja, det var vel det. Utenom det har jeg slitt med virus på maskinen. Var ekstra bekymret en stund for at det skulle være på grunn av alt tullet jeg laster ned, siden jeg har skrevet så høylytt om nedlasting(De har til og med linket fra Rødt sine hjemmesider, heh), men så viste det seg selvsagt at det ikke var nedlastingen som hadde skylden, men heller den andre tingen som man ofte får virus av. Latterlig uforsiktig man blir av å få Mac. *rødme* *rødme*
Tegnetåken er absolutt ikke vekke, og jeg er elendig til å følge min slagplan, men jeg følger noen av punktene hver dag, og det gjør det litt lettere. Holder meg ennå optimistisk.
Effektiviteten på arbeidet har definitivt begynt å minskes, men... jeg produserer ganske så mye like vel.
Og så til slutt er jeg lei av folk som ikke svarer på epost. Har sikkert et dusin som jeg venter på. Men.... det er vel en lekse til meg, siden jeg ofte er legendarisk treig til slikt.

Yup, dett var dett. Lang post... igjen.

Saturday, February 21, 2009

Mer bart... gjett novellen... vinn fin tegning...

WE HAVE A WINNER!! The correct answer was.... "Pickmans Model" by H.P. Lovecraft.


Siden jeg i trøtt tegnerus sa at den som gjetter hvilken novelle jeg adapterer til tegneserieform skal få en tegning, så må jeg nesten utlyse det som en ekte konkurranse. Så førstemann som greier å navngi hvilken novelle dette er skal få en veldig fin blekk- og penseltegning. Tegningen er ikke ferdig ennå, men den kommer til å bli ferdig i løpet av de neste ukene. Har idéen klar. Og... ikke for å være en pikk, men modellen for slike konkurranser er selvsagt at det skal ta noe kunnskap, så hvis du googler dialogen så er du diskvalifisert. Jeg stoler på din ærlighet, og mine klarsynte evner.

Teksten over har et skjult, men DIGERT hint om hvilken novelle det er.

Så, siden jeg har i alle fall et par engelskspråklige som sjekker bloggen en gang i blant:

I´m adapting a short-story to comic-book form, and since I in this post promised whoever guesses the story will get a nice brush and ink drawing based on the story, I thought I´d make something of a half-proper contest out of it. So if anyone manages to guess the short-story, without googling the dialogue, shout out and I´ll send you a drawing in a couple of weeks time(The drawing isn´t finished yet, you see). I´m counting on your honesty and my psychic abilities, so don´t try to cheat.

Og så... Denne serien er stort sett en "talking-head"-tegneserie, og jeg tegner oppå fotografier av meg selv, så har jeg bart nå, som vist tidligere. Men de bildene jeg har vist på fleisbok er fra fotosesjonen til serien. Så jeg tenkte at jeg nesten måtte laste opp et bilde av hvordan jeg ser ut til vanlig nå, og hvordan jeg må se ut fram til jeg har tegnet nok av ansiktene i serien til at jeg vet ikke trenger fler bilder. Ja, folk smiler mye mer mot meg enn for bare noen dager siden. Rart...

And then... as an addendum... Since this is a largely talking-head-comic, and I´ve chosen to for the first time experiment with drawing on top of photographies for the main character, and since I´m the only model I have around right now.... I have to wear a mustache now. There´s some images from the photosession uploaded to my facebook-account, but none of how I actually go around looking right now. So I decided to upload one image here. And yes, people smile at me much more these days. Weird...

Diverse...

Ikke noe stort i dag, bare diverse som jeg ikke har kommet meg til de andre dagene:

New Zealendere trenger din hjelp! New Zealand er i ferd med å innføre noen sinnsyke lover som vil stenge internett for folk mistenkt for ulovlig nedlasting. For å vise din avsky mot dette, gå til denne siden. Det er en god sak å støtte selvom de skriver teite ting som "Copyright infringement is wrong". Hadde vært bedre om de hadde hatt litt vett og baller og tatt vekk ordet "Infringement".

Så over til herlige nerdeting som jeg begynner å sikle av. World of Goo er et helt supert lite spill som alle bør prøve, og denne time-lapse videoen av tegneprosessen bak det er som porno spillentusiaster og tegnenerder som meg:


Er litt skuffet over at det ikke kom noen forsøk på å gjette hvilken novelle jeg har begynt å adaptere, men jeg tenker som så at jeg sikkert burde gi noen fler hints i en egen post. Dessuten bør jeg vel strengt tatt lage premien for å gjette riktig også. Det kommer til å bli en svært pen blekktegning... mer i morgen, antar jeg.

Ehmm... ja... det var vel omtrent det. Forsøkene på å følge min slagplan går ikke helt supert, men det skal komme seg i løpet av de neste dagene. Jeg føler det på meg.

Friday, February 20, 2009

Ny stil?


ÅH NEI!!
Har Kim blitt en barte-Sam? Har Kim begynt å røyke igjen?
Hva skjer?
HVA???

Ta det rolig, barn, dette er bare en del av den kreative prosessen. Først, få deg en fin bart og ta bilde av deg selv med et kopipapir rullet sammen til å se ut som en røyk. Så... Tegn streker over fotografiet, og fiks frisyren litt: Når dette er gjort legger du inn de fine flatfargene:
Så legger du på skygger, høylys, og fancy fancy gradients:
Så tegner du inn ruten, snakkeboblen, og de siste fargejusterinene:
Og VIPS! Der har du en, som mannen i gaten ville sagt, rimelig hardkokt kar, fra 1920tallet.

En god måte å designe en karakter på.
Lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Teite Kim!

Yup, yup. Siden jeg allerede tegner på altfor mye på en gang, tenkte jeg at jeg måtte begynne å tegne ut ett prosjekt til. Men denne er litt mer overkommelig enn de andre prosjektene mine, så det kan være godt for kropp og sjel(og lommebok? Ville ikke satset på det. Arg).

Denne gangen prøver jeg for første gang på en adapsjon av en novelle. Og siden novellen er utelukkende en monolog så velger jeg å prøve å ta teksten rett fra novellen, kutte det ned til den kan komme inn på 16 tegneseriesider, og gjøre novellen så rett fram som mulig.

Men dermed blir store deler av serien en klassisk "Talking Heads"-serie(En type serie som sjelden er like kul som bandet). Det verste med slike serier er at de er et helvete å tegne, fordi man må tegne samme hodet om og om og om igjen, med ørsmå forandringer.

For rundt et år siden begynte jeg originalt på denne serien, og tegnet en side full av detaljerte og realistiske versjoner av ett ansikt. Dessverre tok det sinnsykt med tid, og ga et mer rotete inntrykk enn jeg ville ha.

Men nå som jeg kom meg til Kreta og fikk meg min nå høyst elskede Mac lekte jeg meg med Photo-booth, og plutselig slo det meg.... JEG KAN VÆRE HOVEDPERSONEN!!!

Så dermed var det av med skjegget, og videre til å ta 400 bilder på røde rappen. Jeg tipper at jeg kommer til å måtte ta noen fler bilder senere, men pytt, pytt.

Alt i alt er jeg fornøyd med tegnestilen. Etter å ha tegnet ut et par-tre ruter ser det ut som prosessen er både betraktelig raskere, og stilen blir renere og mer passende til fortellerteknikken, uten at den dør helt(Synes nå jeg).

Det er bare en annen karakter i historien, men jeg har tenkt ut en modell og en som kan ta bilder av modellen i Bergen, så ting kan potensielt gå rimelig fort.

Til sist.... Den som greier å identifisere hvilken novelle det er snakk om, uten å bruke google eller lignende tull, kan få en original blekk- og penselskisse av karakterene i premie.

Så... Aller sist så kan jeg nevne at jeg ikke helt har greid å følge slagplanen, men jeg har tatt mange av punktene i dag. Det største problemet er ennå punkt 7, men ryggen er bedre enn i går. Effektiviten på tegningen er derimot enda lavere i enn i går, og jeg føler som om jeg sakte glir inn i veggen. Men... Jeg tror at jeg skal greie å snu dette til å bare være et par dagers mindre produktivt avbrekk i en produktiv periode, istedetfor å bli 2-4 ukers totalt sengeliggende mørke uten en eneste tegning. I motsettning til for noen dager siden har jeg en god magefølelse, og det har nok å gjøre med de punktene på slagplanen jeg faktisk har greid å følge).

(DÆVEN!! Skal jeg aldri greie å skrive korte poster?)

Thursday, February 19, 2009

Tanker om TPB, filesharer.org, etc, etc...


De fleste burde vel ha fått med seg den poengtert humoristiske This Is What A Criminal Looks Like-kampanjen, og forhåpentligvis lastet et bilde av seg opp. Og de fleste følger forhåpentligvis med på rettsaken mot Pirate-Bay, hvor det ser ut som at piratene kommer til å vinne(Hvis det finnes rettferdighet, i alle fall).

En av de bak filesharer.org-kampanjen har skrevet kort om Rødt sin kampanje her, og den godeste Gale Mullah Hastur, eller Kristian som vi liker å kalle ham, har skrevet om kampanjen og sine tanker både her og her, for de som forstår hans modernistiske, såkalte "ny"-norske språk.

Dessuten har sikkert hundretusenvis av bloggere på utallige språk skrevet sitt om saken. Men det blir litt for mye å lese for en stakkars serietegner.

Men jeg har merket en trend til folk legger det fram som om dette handler om frihet på internet, særlig i kontekst med web2.0. Ellers handler det om det legale krumspringet som kommer i å få Pirate Bay frikjent, nemlig at de faktisk ikke distribuerer filer, men bare tilbyr en teknologisk tjeneste som man kan gjøre som man vil med, i samme stil som Eposttjenester, fleisbok, osv...

Begge ting er forsåvidt korrekt, men etter min mening sneversynt. Her er, så kort og kontant jeg kan(Og det er ikke mye kort), hva jeg synes det handler om:

Det handler om frihet.

Spesifikt i denne saken om ytringsfrihet VS en utdatert industriell produksjon- og distubusjonsmodell for kunst og kultur.

Men i et litt større perspektiv handler det om frihet til å overleve VS retten til å tjene seg rik på tankemonopoler som bare kan opprettholdes ved trusselen om fysisk vold.

Intellektuell opphavsrett inkluderer både copyright´en og patentlovgivningen. Copyright´en er bare det som her i rike land slår oss først i trynet med sine avsindigie absurditeter.

Men strengt tatt er det ikke så viktig. Det er bare snakk om kunst. Kunst som allerede har blitt lemlestet og kvelt gjennom 100 år med industriell voldtekt av kunstbegrepet. Selvsagt hadde det vært fint om kunsten kunne blitt satt fri, og det ville åpnet for muligheten til å overleve av sitt virke for utrolige mange fler enn de som i dag overlever på smulene fra musikkindustrien, filmindustrien, osv...

Men det er bare kunst.

Patentlovgiving er derimot et spørsmål om liv og død, hvor den intellektuelle opphavsretten står bak å hindre teknologiske og vitenskapelige framskritt innenfor felt som f.eks medisin, å hindre fri utvikling av fattige land som sårt trenger teknologiske fremskritt for å stable seg på bena, og å hindre distribusjon av livsviktige medisiner og dermed forårsake utallige unødige dødsfall gjennom store deler av verden.

Og den eneste måten å opprettholde dette monopolistiske tyranniet på er gjennom trusler om vold. Først økonomisk press, som de latterlige summen i TPBrettsaken, eller trusler om boykott og utestengelse fra "det frie marked" som da India var frekke nok til å "piratkopiere" medisin og tillate at den ble distribuert til folk som var døende av ting som enkelt kan helbredes.

Men fungerer ikke økonomisk press vil de ty til fysisk vold. Folk har blitt arrestert over dette. Og går man litt tilbake i historien har kriger blitt startet over dette.

Det triste er at selvom Pirate Bay kommer til å vinne, så kommer land som India til å tape igjen og igjen og igjen, fordi kunst og kultur er enklere å engasjere seg i enn liv og død.

Men en gang kommer den intellektuelle opphavsretten til å falle. Fordi den er ukompatibel med vår altoppslukende ideologi av frihet.

En gang for noen hundre år siden trodde folk at frihet var kompatibelt med konseptet å eie mennesker, også kalt slaveri. De tok feil, og når det ble for synlig måtte slaveriet avskaffes.

Nå tror folk at konseptet å eie og selge retten til tanker er kompatibelt med frihet. De tar feil. Og den nye teknologien synliggjør dette mer og mer for hver dag som går.

Og spørsmålet er: Er du for frihet, eller er du for massedrapet av millioner av mennesker for at noen dinosaurer skal kunne oppretteholde sin rikdom bygget på tankemonopoler som voldtar kunsten og hindrer fritt vitenskapelig og teknologisk fremskritt?

Til sist...

... Spørsmålet som alltid kommer etter jeg uttrykker mine tanker om intellektuell opphavsrett er: Ja, men hvordan skal da folk i X bransje tjene pengene sine, og dermed få laget nye flotte ting?

I henhold til patentbransjene er svaret enket: Det er etterspørsel etter deres produkter. Så lenge folk dør av sykdommer, så kommer folk til å være villig til å betale for medisiner.

I henhold til de kreative bransjene er svaret enda enklere: Vi er kreative mennesker. Vi finner ut av det.

Kunsten har tross alt overlevd i titusener av år, uten opphavsrett.

Så... Pirate Bay... Nei..... Demonoid er bedre. Skrik ut hvis dere trenger invitasjon.

Dette var dett.

En slagplan....

Noen ting tar lenger tid en planlagt. Denne begynte som en liten skisse mens jeg spiste müslie til frokost på terrassen. Egentlig tenkte jeg å bare ta bilde av den med det innebygde kamera på mac´en. Men så fant jeg ut at det var lurere å lage den digitalt. Et lite avbrekk i fra alle de andre tingene jeg tegner. En kjapp liten skisseserie.

Da var klokken 11:00 på formiddagen. Nå er klokken 04:30 om natten.

OK... jeg innrømmer det. I mellomtiden har jeg gjort andre ting også. Faktisk har jeg gjort de fleste tingene nevnt i slagplanen. Og det gikk også sikkert 4 timer med på et mislykket prosjekt med en mørkere tegnestil på avsluttningsruten, og effekter for å simulere at hele serien som et utbrettet kart. Dessuten begynte jeg å gjøre tekniske fadeser etter tekniske fadeser.

Men... Jeg tror det er en gode slagplan.

Største problemet mitt nå er at jeg glemte helt å følge punkt 7, og nå er øynene og ryggen min helt føkket.

Vel... jeg skal få en dag i morgen....

God natt.... zzzz.....

Tuesday, February 17, 2009

Dagens trollmann...

Karakterskisse til en Confusiahistorie med arbeidstittel "Sjamanenen" eller "Trollmannen og treet". Denne historien har jeg bare i hodet ennå, ikke en eneste thumbnailskisse tegnet, men jeg gleder meg til å tegne den. For enn om jeg ikke har alle detaljene klare, vet jeg at det kommer til å bli den morsomste Confusiahistorien hittil rent tegnemessig, med langt større friheter enn i noen av de andre jeg tegner på eller planlegger.

Utenom det har jeg tegnet en del på Bomtur i dag, laget litt ting til diverse nettopplegg jeg planlegger, laget en god curry til middag, og funnet ut at Russel Brand er noen ganger helt glimrende, men som oftest bare litt plagsom.

Men enn om jeg har gjort mye i dag, merker jeg at effektiviten og motivasjonen synker. Jeg trenger å få inn gode rutiner igjen. Jeg må trene hver dag, få frisk luft, sove nok men ikke for mye, og variere kostholdet mitt mer utover de enkle standardene mine.

Så jeg bør lage en plan for hvordan jeg skal komme meg ut av denne tegnetåken før jeg treffer veggen og blir liggende flatt ut og ynke meg i noen uker. Tror jeg skal greie.

Mer i morgen?

Monday, February 16, 2009

Åpningen av Livs historie....

Livs historie en noe jeg tenker på som en sidehistorie til Confusia som er mer i et webvennlig format, mindre tidkrevende å oppdatere, og med en enklere mer jordnær historie.
Historien begynner litt etter der The Small Heroine slutter, og kommer til å følge den lille heltinnen videre. Her er tegningene til de fire første stripene, uten tekst, billedrammer, lydeffekter, og all mulig puss som skal komme, men med noen små kommentarer fra meg:

Å velge å skravere overgangen fra flammen til natten istedet for å bruke gradients var et valg som fikk armene til å verke.


Å tegne unger er et helvete. Unger som gråter i lyset av et bål? Faen heller! Ikke helt fornøyd med "dukkefjesene", men la gå...


Denne er jeg derimot ekstremt fornøyd med. Skrikene på andre rute gir meg en god følelse i magen når jeg ser på dem. Jeg tenker at de skal lage en slik "IAIAIAIAIAIAIAIA" lyd som man hører på diverse sørgescener fra midt-østen.


Det som tok lengst tid på denne var ruinene av huset deres. Så mye fikling for å få det til å se ut som det er bare svakt opplyst fra bålet og månen, men at man likevel ser fort hva det er. Ikke 100% fornøyd, men mer enn godt nok.

En merkelig ting skjedde når jeg lastet disse bildene opp. Strekene var opprinnelige sorte, men når de kom på bloggen er de plutselig grålige. Hva i all verden har skjedd? Uansett... jeg liker gråfargen litt... Understreker at dette ikke er snakk om ferdige bilder.

Uansett... Når kommer Livs Historie? Aner ikke. Har i alle fall lyst til å skrive og tegne ferdig hele første kapitell før jeg begynner å legge den ut, og første kapitell er langt, langt mer enn 4 striper. Vet heller ikke helt hvordan den ferdige utformingen kommer til å bli. Dessuten må jeg gjøre helt ferdig The Small Heroine, som ennå mangler mye tekstredigering og en større forandring som jeg kommer til å skrive om en gang senere.

Vel... ehmmm.... Ja.... Veldig fornøyd med disse fire bildene. Moro å jobbe i langt format. Gleder meg til å utforske historien videre, og en gang om lenge legge den ut og se hva folk synes...

Kunstens høye beskyttere...

Liker Al-Jazeeras formuleringer om Pirate-Bay rettsaken:

John Kennedy, chairman of the International Federation of the Phonographic Industry, said the case was about protecting artists.


Og så litt senere:

The case has been brought by entertainment firms including Warner Bros, Entertainment Inc, MGM Pictures, Colombia Pictures Industries, 20th Century Fox Films, Sony BMG, Universal and EMI.


Så takk for at dere av deres guddommelige godhet beskytter oss kunstnere, oh store korporasjoner! Jippi, jeg føler meg så trygg!! Nå... hvor skal jeg underskrive for å selge dere rettighetene til mine frie tanker?

De som vil følge denne farsen live kan gjøre det her.

Sunday, February 15, 2009

4 Mörkanger konseptskisser...

For rundt et år siden, tror jeg, satte jeg meg ned og bestemte meg for å leke med digitalt maleri i Photoshop. Alt jeg tidligere hadde gjort hadde begynt med streker, og så farger under eller over strekene. Til og med ting som mitt cover for Krakow begynte med strekskisser og så malte jeg ut elementene og tok vekk strekene.

Men denne gangen hadde jeg lyst til å begynne rett på fargene, uten noen som helst plan. Det startet med en brunaktig pyramideform, og mens jeg malte ut og fant formene gikk det opp for meg at måten firkantene bøyde seg på gjorde at dette måtte være noe til Robin Knutsen og mitt Mörkanger konsept.

Mörkanger er et humorkonsept om en helt vanlig vestnorsk kommune kalt Mörkanger, fyllt med alle slags skumle ting fra grøssere, b-filmer, sci-fi, nerdekultur, og annet Robin og jeg elsker. Tegnestilen er basert på noen gamle stumme 1-sidere jeg gjorde for Nemi, og som igjen var basert på meg som prøvde å stjele elementer fra Robins tegnestil. Så det er ganske forskjellig fra mine vanlige tegnestiler.

Uansett.... mens jeg malte videre på pyramiden dukket det opp stadig behov for nye detaljer, og med alle detaljene dukket det opp nye små historier og konsepter, og fort fant jeg ut at dette måtte være en glimrende måte å utvikle vårt Mörkanger univers på, og gi det de detaljene det trenger for å bli "ekte".

Hittil har jeg bare fått ferdig fire slike konseptskisser, men jeg tenkte å gå kort(HAHA!!) gjennom dem, mer fra et kunstnerisk enn et konseptuelt perspektiv(Siden jeg ikke vil avsløre potensielle historier og vitser).

Så her er de fire konseptskissene i rekkefølge etter når de ble gjort ferdig:

De Gamlestygges Tempel
Mörkangers lokale inkatempel er en spennende turistattraksjon som få overlever. Dette var den første skissen, og ennå på en måte kanskje den jeg er mest fornøyd med. Det er bare noe med hvordan elementene henger løst sammen som i en slags surrealistisk drøm. Dessuten er jeg svært glad i fargespekteret. Siden dette var den første er det også en av de jeg har brukt mest tid på, men det var nok verdt det. Mange påpeker at trærne ligner på rare skyer av gass, og jeg sier "Ja, er det ikke fett?".

Mörkenen
Det varme klimaet og den høye(men naturlige) radioaktiviteten gjør at bare mörkensamene overlever i Mörkenen, som ligger mellom Mörkanger sentrum og Vasskraftverket. Denne skissen fyllte meg med så mye engasjement og glede mens jeg tegnet den, at jeg omtrent ble blendet av dens potensiale. Men mot slutten av prosessen merket jeg at det var langt langt vanskeligere å få den til å henge sammen en De Gamlestygges Tempel var. Til slutt endte jeg opp med et fargespekter jeg ikke er 100% tilfreds med, og den ufokuserte kameraeffekten i forgrunnen og bakgrunnen er heller ikke helt det jeg vil. Og når jeg ser på den nå kunne jeg pusset litt mer på mörkensamen og hans mörkenrein. Jeg får veldig forskjellige reaksjoner på denne skissen, alt fra ekstatiske "Dette er det tøffeste noensinne", til "Meh... neste, takk". Vel.... Neste, takk.

Prérien
Den eneste landveien ut av Mörkanger kommune går gjennom Prérien. Hvorvidt noen faktisk har kommet seg ut er det ingen som vet. Dette er den skissen som har gått både raskest og lettest. Den er også den jeg begynte på sist av alle skissene jeg har liggende, så hvordan å legge opp prosessen var langt klarere for meg enn på de andre, og det var derfor mye mindre prøving og feiling. Jeg liker fargespekteret og den helhetlige følelsen, og det er få ting som er mer moro å tegne enn prærieaktige landskap, men det er noe med hvor strekaktig strøkene min blir som gjør at den ikke helt er min favoritt.

Mörkanger Vasskraftverk
Mörkanger Vasskraftverk leverer trygg og ren energi til billige priser. Dette er den skissen som har vært vanskeligst rent teknisk, med fler forskjellige billedelementer som krever fler forskjellige innfallsvinkler enn noen av de andre skissene. Den var den andre skissen jeg begynte på, og jeg ble ferdig først i forrige uke, så det kan godt hende at det er den jeg har brukt aller lengst tid på, til og med lenger enn De Gamlestygges Tempel. Deler av skissen synes jeg ble helt fantastiske, mens andre deler fungerer ikke. Slik er det vel når man har for mange elementer i et bilde. Det ufokuserte feltet i forgrunnen var et slags kompromiss siden jeg holdt på å gjøre meg selv gal av å få høyspentstolpene til å fungere med resten av bildet, og de var det aller siste elementet som skulle på plass. Det er ikke akkurat idéelt, men funker bedre enn det gjorde uten.

Nå har jeg tre andre skisser som jeg har kommet et godt stykke på, Ærlye Fyrtårn, Valeris Hus, og Mörkanger Stavkirke, men jeg vet ikke hvilket jeg vil velge å gjøre ferdig først. Dessuten er det mange andre viktige steder i Mörkanger, som rådhuset, havnen, slummen, stjerneobservatoriet, korallrevet, og sikkert ting jeg ikke en gang har tenkt på ennå, og jeg klør litt etter å begynne på en ny konseptskisse slik at jeg kan se hvor mye jeg har effektivisert prosessen nå.

Å bruke tegneprosessen som et kreativt verktøy til å bygge ut historier og bakgrunnshistorier er en glimrende måte å utvikle et konsept på, siden man aldri eller hadde kunnet komme på alle de detaljene som gjør det levende. Så jeg har nå langt større forståelse for hvorfor dataspill og sci-fi/fantasy-film har så stort fokus på konsepttegnerne i utviklingen. Jeg kommer garantert til å bruke variasjoner av konseptskisser i langt større grad enn før i de fleste av mine kommende tegneseriekonsepter. Å tegne konseptskisser er en slags symbiose mellom å tenke med øynene og se med hjernen, for å si det pompøst.

Uansett.... Du kan se disse fire skissene(Og to andre Mörkangerrelaterte) på min Comicspaceside.

Nyt.

Gode sko er viktig....

Noen ganger tror man at man ting er lette og uviktige, bare å feie unna og gjøre seg ferdig med. Så feil kan man ta.

Til Bomtur så har jeg lagt veldig mye arbeid inn i realismen i serien. Ja, karakterene er mer karikerte og enklere tegnet enn i Dette Er Et Ran(Og langt enklere enn i F.eks Confusia), men i miljøene rundt dem har målet vært å lage en sømløs overgang mellom ting tegnet på foto, fra foto, og fra fantasi, og dette strekker seg til å gjelde objektene rundt dem også, som biler, scootere, sykler, datamaskiner, sykeshusting, og andre objekter som kommer til å gå mye igjen gjennom serien.
Men en del jeg gikk litt for fort frem med var objektene PÅ karakterene... Klær, og i dette tilfellet, sko.

Den kvinnelige hovedrollen skal være en litt alternativ rockejente, og jeg tenkte som så at å putte henne i noen boots i første scenen gikk nok greit. Hun trenger de bare i en scene uansett, og det blir lett å tegne fordi alle vet hvordan boots ser ut. Ikke sant?
Tydeligvis ikke. Men disse fire bildene er det nærmeste man kommer skoene i hele serien, og de kommer til å være svært små bilder klemt mellom de store viktige actionbildene, så hvem bryr seg om de ser litt..... wonky ut?
Uansett skal dette tusjes med pensel før serien kommer ut, så det blir sikkert bedre da. Så jeg tegnet skorutene så raskt jeg kunne og sa meg ferdig med det. Men... Hver gang har sett over de ferdige sidene hopper alltid skoene ut som noe skingrende gale. Og når jeg endelig kom meg til å tegne den aller siste siden man får se disse bootsene i serien, som tidligere blogget om, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe. Man kan ikke ha flotte biler, fantastiske bakgrunner, figurer full av fart og action, og så.... sko som tegnet av en dritings 8 år gammel sjømann.

(Eller blir det... sjøgutt?)

(Uansett... vet jeg ikke hvor jeg vil med denne lignelsen, men dere skjønner vel tegningen)

(Ehhmmm... tegningen var et dårlig ordvalg... men dere skjønner vel forhåpentligvis hvor jg vil hen?)

(Vel, vel, tilbake til skoene)Så i dag har jeg gått gjennom de 16 første sidene og forandret sko(Ikke bare disse fire tegningene nei...). De nye skoene er basert på et enkelt google-billedsøk om "Boots", og ikke nødvendigvis de vakreste i verden men funksjonelle for scenen.
En ekstra ting som jeg fikk ordnet var skuespillet i disse fire skobildene. Ja, skuespill. I den originale sekvensen fulgte jeg helt fint skissene mine, men ikke intensjonen bak dem. Det er snakk om en blanding av strek, fysikalitet, og enkle effekter, som viser overgangen fra fart til bråbrems i sjokk. Det er et siste snubilde som er sensurert vekk fra disse sekvensene, siden det ikke er ferdig ennå, og det kommer til å gjøre sekvensen ferdig på en nydelig måte(håper jeg).
Gamle versjonen hadde de samme elementene, men man følte det ikke slik som jeg tror man vil når man ser de nye skoene i sin rette kontekst.

Så.... så mye kan man tenke på sko når man tegner en tegneserie... sukk....

Problemet jeg har nå er at det ikke bare er sko som er viktige objekter på karakterene. De har også andre klær. Og jeg må nok gå gjennom og tegne om deler av de fleste karakterbildene jeg har tegnet hittil. Men pytt, pytt, det er noen timer ekstra arbeid, men ikke nok til å gråte over. Min største frykt er derimot bare det å finne klær til karakterene.

Så hvis det er noen der ute som er glad i mote og klær og gjerne vil hjelpe til å lage en knakende actiontegneserie, TA KONTAKT!!

Saturday, February 14, 2009

Mere Fallout....



Advarsel... Denne posten kan ha noen spoilere for folk som ikke har spillt Fallout....

De siste dagene har jeg fått tilbrakt noen fler timer i Fallouts dystopiske post-apokalyptiske verden, og den har sjarmert meg til å tro California etter tredje verdenskrig er som en liten bit av himmel på jorden.

Skepsisen min til spillet varte utover i andre spillesession, men etter å ha lest hints på den originale Falloutsiden fant jeg ut at livet ble lettere hvis jeg holdt meg rundt Shady Sands, leide inn Ian til å hjelpe meg, og tømte Skorpionhulen og Vault 15.

Etter det gikk turen rett ned til Junktown igjen, hvor jeg tidligere hadde prøvd å drepe en hund for å hjelpe en stakkars bonde som ikke kom inn i hjemmet sitt. Trygg på at jeg med nye våpen, ny rustning, og en hjelper skulle greie å drepe den ensomme hunden, vandret jeg mot mitt offer. Til min forbauselse spratt hunden opp og begynte å løpe mot Ian, mens bonden begynte å gå mot døren sin. Så fort jeg kunne trykket jeg på våpenet mitt og pauset spillet i kampmodus. I det jeg siktet inn på hunden la jeg merke til at det var kommet en ny beskjed i meldingsvinduet.... Jeg hadde fått XP for å greie å få hunden vekk døren.

Forvirret la jeg våpenet i hylsteret igjen og mens det sakte gikk opp for meg at dette tydeligvis var Ian sin hund, og at jeg hadde fått en til hjelper. Herlige saker.

Jeg er nå level 5 og med stakkars Ian og hans hund Dogmeat på slep trenger jeg ikke lenger å være pissredd for å bevege meg i ødemarken. Dermed har spillet begynte å åpne seg opp og vise meg sin herlige humor og kullsvarte stemning.

Som vanlig har jeg store problemer med å spille en altfor slem karakter, så jeg prøver som oftest å ta de snille valgene. Men jeg har også funnet ut at alle sheriffene, Regulatorene, og borgermesterne er noen plagsomme jævler. Så da må det nok bli noen oppdrag for de lokale gangsterne.
Dessverre fant jeg ikke ut av dette før jeg hadde snakket med den godeste Herr Gizmo i Junktown, og kommet på hans dårlige side. Dermed så blir det nok ikke noe snikmyrding av Killian for meg. Med mindre jeg gjør det på eget inititiativ da...
Decker har jeg derimot fått gjort et oppdrag for. Når sant skal være sagt så var jeg ikke helt sikker på om jeg faktisk ville gjøre oppdraget, men etter dårlig erfaring fra Gizmo kunne jeg ikke akkurat si nei. Jeg testet raskt ut hvordan det gikk å gå til politiet med det, men fant fort ut at jeg har bedre ting å gjøre enn å bli drept i en shoot-out med mafiaen.
Så da var det intet annet å gjøre enn å spore opp kjøpmannen. De utallige vaktene gjorde meg en smule nervøs, men heldigvis var de alle stokk dumme og lot meg passere fordi så lenge jeg sa at jeg MÅTTE snakke med sjefen deres.
Da jeg kom meg til kjøpmannen øynet jeg et lite lys i enden av tunnelen.... Kanskje jeg kan presse han for penger istedet? Men spillet ville ikke ha det slik, kjøpmannen ropte på hjelp, og jeg var i min første ordentlig store kamp i spillet.
Til min store forbauselse vant vi kampen, uten store problemer, og jeg vandret stolt som en hane inn i min karriere som kriminell!Harold er min definitive yndlingskarakter så langt. Alltid herlig med mutanter som snakker alt for mye, og har ekstremt dårlig humor. Dessuten ligner han mistenkelig mye på en tynn versjon av Swamp-Thing etter at noen har luket vekk alt ugresset fra ham.

Nå driver jeg og slåss min vei gjennom Necropolis, og har bestemt meg for å hjelpe rebell-ghouls´ene å fixe pumpen sin. Ja, karakteren min er ikke akkurat god, men hvordan kan man ikke gi en hjelpende hånd til noen stakkars søte menneskeetende ghouls?
Og så har jeg akkurat blitt introdusert til super(?)mutantene. For en fortreffelig gjeng! Så lenge du har savet anbefaler jeg på det sterkeste å få de til å lede deg til denne mannen:
Og husk... Det er ingen skam i å avsløre hemmeligheter under tortur.... Absolutt ingen skam.... ;)

Friday, February 13, 2009

Stakkals kjempe....


Konsept til en Confusiahistorie med arbeidstittel "Kjempen". Ja, det er en kjempe. Men ikke så ekstremt mye større enn mennesker kan være. Men det er vel den første introduksjon til noen av sci-fi elementene i Confusia.

Selve historien er plottet ferdig i hodet mitt, og jeg har begynt å tegne, men jeg mangler en del viktige ting før den kan tegnes ferdig. Blant annet er det to til karakterer som trenger å skisses ut.

Men... nå må jeg ta meg en kald dusj for å få tegnetåken ut av øynene, og så sykle til butikken.

Thursday, February 12, 2009

Brenn ham!

Gammeldags "begravelse" fra en sidehistorie til Confusia. Tenkte å prøve å gjøre noe i stripeføljetongformat(Det var et langt ord), slik at jeg kan oppdatere det litt mer regelmessig, men er ennå langt unnå å kunne publisere noe. Historien skal følge hva som skjer med Liv fra "The Small Heroine" etter den historien, og siden den følger Liv må den jo nesten hete "Livs historie".

Aner ikke hva den Engelske versjonen av det ordspillet kan bli. "Lifs story?" går jo nesten, men da må hun hete Lif(Noe som er korrekt nok), og det er et langt svakere ordspill. Arg.

Nei, nå tror jeg jeg må gå å lage meg noe middag. Kjøttkaker i brun saus? Og så er det kanskje tid for litt Fallout....

En god podcast for serieskapere....


Det siste året har jeg begynt å religiøst lytte til podcasts mens jeg tegner. Den podcasten jeg sikkert har lyttet mest til er Art & Story av de relativt ukjente Amerikanske serieskaperne Jerzy Drozd og Mark Rudolph, som jobber for det meste med tegneserier-for-alle, mye inspirert av 80-talls tegnefilmer og 60-talls klassiske tegneserier, så det setter noe av tematikken, men de er generellt gode til å ha et bredt spekter av temaer.
Selv kjenner jeg ikke seriene deres godt, men podcasten har jeg blitt rimelig avhengig av. Så siden de ofte ber folk om å anbefale podcasten til andre eller skrive en omtale på iTunes, tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat det.

Som vanlig er greier jeg ikke å uttrykke meg kortfattet, men pytt, pytt... her er min omtale:

Being a comic-book artist I´ve recently become addicted to listening to podcasts while drawing.

Writing, coming up with ideas, and pacing/thumb-nailing are intensive activities that require my full attention, but drawing has become more and more of a purely technical process, and during such mindless activity it´s good to have pleasant voices in the background reminding me why I love this medium so much.

Jerzy Drozd and Mark Rudolph talk about comics with great passion and insight, and even though they themselves focus on all-ages compressed storytelling they do not shy away from covering a huge variety of different comics-related subjects. And even when their on thin-ice, on subjects they do not have as much insight in, they are always as passionate. And not afraid to call for help from other creators that do have more insight into those specific subjects.

And yes, sometimes they do say things that make me want to strangle them, but.... That´s a good thing. Differences of opinion are unavoidable when you love a medium with the passion needed to be a comic-book creator, and sometimes a little fit of rage can help remind you have passionate you really are about your artform.

If I have any complaints about the podcast it must be that I wish they would treat other art with the same open attitude that Mr. Rudolph has towards other music in his excellent extreme-metal podcast The Requiem Metal Podcast(Another favorite of mine while drawing). The occasional snide remarks about contemporary art are unbecoming, not because they´re always wrong, just because they don´t come with the same insight and passion as the hosts have for comics.

Another complaint is Mr. Drozds constant excuses and belittling of himself. Yes, Mr. Drozd, we DO know that you´re not the ultimate authority on every subject you have an opinion on, so you don´t have to repeat it every time you have an opinion. Even if there ever was a listener who ever thought you were the ultimate authority on everything, he would have realized his mistake after the first 100 times you repeated your excuses. So Mr. Drozd.... Don´t excuse yourself for having an opinion. It does not make the opinion any more or less valid anyhow, and will not make the reactions to it any more agreeable or unagreeable. Just state what you mean, and stand by it until proven wrong.

But none of these complaints are enough to take away a single star from the 5 star rating this podcast deserves.

Recommended heartily for all comic-book creators, whether aspiring artists in need of a good place to learn, old-hacks who needs reminding of why they love comics so much, or people like me who fall somewhere in between those two extremes.

Wednesday, February 11, 2009

Barbarer har også følelser...

Her er litt av dagens Confusiategninger, som viser at til og med primitive Barbarer har følelser. Egentlig hadde jeg planlagt å la barbarene kutte seg i hendene i rituell frustrasjon, og la to bloddråper signalisere overgangen til neste scene. Men så fant jeg ut at hele blodhevnmotivet var bedre å spare til en viktigere historie. Men jeg trengte likevel to dråper til å signalisere overgangen....

Så takk Gud for snørr!

Fallout, et ikke første førsteinntrykk...











Jeg har hatt lyst til å spille Fallout siden jeg først så coveret i spillhyllene en eller annen gang på slutten av 90tallet.
Problemet mitt har bare vært at...

1: Jeg er en 3D hore.

2: Turn-based spill får hodet mitt til å verke.

3: Falloutserien er ikke kjent for å være enkel.

Men etter å ha begynt på spillet mange ganger gjennom årene og gitt opp etter en halv time(Etter å ha blitt spist at Radskorpioner), så har jeg endelig fått satt meg ned med det i et par timer og utforsket verden litt.

Førsteinntrykket er at gammel grafikk, animasjon, og kontroll er frustrerende til tider, men det er likevel noe veldig appelerende med designet. Jeg har hørt mye om humoren i spillet, men må ærlig innrømme å ha sett skuffende lite av det hittil. Men det kommer nok når jeg begynner å gjøre oppdrag og ser litt mer av konteksten i verden.
I forhold til f.eks Planescape: Torment(Et annet Black Isle spill som jeg har begynt på mange ganger, men ikke kommet noe langt i) så er det også skuffende få dialogmuligheter, men pytt, pytt... Den dialogen som er der virker i alle fall velskrevet nok.
Jeg valgte som vanlig en tyvaktig karakter, så slossesystemet har hittil bare gått ut på at jeg kan drepe små rotter for fote, store rotter med problemer, og alt annet dreper meg. Men det kommer nok til å bedre seg det også.

Jeg har bare spillt et par timer, men funnet Necropolis, Shady Sands, Junktown, Vault 15, og akkurat nå The Hub. Men enn hvor jeg går er jeg ennå for pinglete til å ta på meg noen oppdrag.

Alt i alt er jeg ennå ikke overbevist om spillet fortjener sin kultstatus, men de første timene har vært lovende nok til at jeg gjerne vier noen fler timer til å finne ut av det. Dessuten har jeg hørt at Fallout 2 skal være enda bedre, og morsommere, så det er jo et godt insentiv til å spille ferdig det først.

Fallout 3 frister derimot lite. Som stor fan av Elder Scrolls serien fra Arena og Daggerfall av, så må jeg si at rettningen Bethesda har tatt sin egen serie i er skummelt dårlig. Ja, de lager penere og penere verdener, men på bekostning av at det ikke er noe spillbarhet lenger. De gamle spillene var kanskje ødelagte på utallige måter, men de var spennende og uforutsigbare. Hittil har Fallout 1 vært spennende og uforutsigbart. Jeg har lite lyst til å se Bethesda drepe spillbarheten i den serien også.

(Selvsagt, MODs greide å redde Oblivion, så jeg har ingen tvil om at de kommer til å redde Fallout 3 også etterhvert. Men det gir meg god nok tid til å spille ferdig nummer 1 og 2 først).
Utenom det fortsetter tegnekicket. Jeg gjør stort sett ikke annet enn å tegne(Spillingen har jeg nesten måttet tvinge meg selv til, bare for å få noen pauser). Men det blir mye gode ting, og i dag greide også å rive meg fra skjermen lenge nok til å lage en god bolognese.

Tuesday, February 10, 2009

Tegnedepresjon...


Virker som om alt jeg greier å gjøre for tiden er å tegne. Jeg sover 10 til 12 timer hver natt, trener ikke, spiser minimalt, og føler meg deretter. Men med en gang jeg setter meg ned og tegner forsvinner all uroen, angsten, og ut av tåken kommer et lite glimt av lys. Og alt jeg kan gjøre er å fokusere på det ene lyset, mens tåken rundt blir tykkere og mørkere, og når virkeligheten til slutt tvinger meg til å se vekk fra skjermen er alt bare ett digert kaos av all den dritt jeg har unngått å se på mens jeg tegnet.
Og egentlig føles det OK. Jeg kan leve slik. Jeg kan leve i min egen tegnede verden, og bare jobbe med å tegne ut den evige horizonten. Sjonglere mellom mine egne drømmeprosjekter, mine langvarige forpliktelser, og små kommersielle eller lystbetonte oppdrag som kommer nå og da. Jeg kunne sikkert overlevd fint økonomisk hvis bare alle dager var som denne.
Men problemet er at kroppen ikke er enig. Kroppen trenger mat, luft, mosjon, variasjon. Og enn hvor mye man skulle ønske det ikke var slik, så sitter hodet fast på kroppen, og er kroppens slave. Ikke omvendt.
Og av erfaring vet jeg hvordan en periode som denne kommer til å gå. Den kommer til å gå, eller løpe, rett inn i nærmeste vegg. Med mindre jeg gjør noe for å stoppe det.
Så jeg begynner med små skritt, vekk fra skjermen. Først på agendaet..... Oppvask.

Herlig.

Fornøyd...


Noen ganger utsetter man ting så lenge at de vokser opp til å bli uovervinnelige monstere i hodet ditt. Disse to sidene har jeg hatt tommelneglskissene klar til i over 1 år, men alltid utsatt, utsatt, utsatt. Det var for mange utfordringer. To biler, møtet mellom bil og kropp, fart og energi, knusende glass, etc, etc... I det hele tatt har sidene vært et kompositorisk og teknisk mareritt som jeg alltid har skjøvet foran meg.
Men.... I dag plukket jeg sidene opp igjen, og bare kjørte igjennom dem.
Ja, jeg måtte til slutt ta en liten pause og sykle gjennom regn, vind, og mørke for å kjøpe litt mat, og til slutt endte jeg opp med å lage ostesmørbrød, utelukkende fordi det tok kortere tid så jeg kunne fort komme tilbake til tegnebrettet. Og ja, øynene er firkantet etter altfor mange timer foran skjermen med bare en god pause.

Men jeg tegnet sidene ferdig(Ferdig og ferdig, det er en del som står igjen ennå), og det løftet en bør fra mine skuldre.

Så i morgen går jeg vel i gang med de to neste sidene... som jeg har utsatt like lenge, og som er kanskje vanskeligere på alle måter.... moro, moro, moro....

Monday, February 09, 2009

Jeg skal bare....

Vinden buldrer gjennom gaten og rister i huset, mens regnet trommer på vindusrutene som buekorps på 17.mai. Og jeg må snart ta på allværsjakken og sykle kilometrene til supermarkedet for å kjøpe alle de tingene jeg har gått tom for og faktisk trenger i løpet av dagen. Vann. Brød. Melk. Jus. Og middag, kanskje?

Og alt kunne vært så mye enklere hvis jeg bare hadde lignet mindre på Albert Åberg. Da jeg våknet i morges var det blå himmel og vindstille. Jeg spiste frokost, og tenkte på hva jeg måtte ha på butikken. Men... da frokosten var ferdig og butikken stod for tur sa jeg til meg selv "Jeg skal bare tegne litt først".

Utover dagen begynte skyene sakte å dekke himmelen, men jeg skulle bare tegne denne bilen, gjøre ferdig denne ruten, gjøre ferdig denne siden, etc, etc, og mens jeg gjorde alt jeg skulle bare begynte regnet og vinden å piske seg opp til en ekstatisk orgie av skitvær.

Og nå må jeg virkelig gå på butikken.

Jeg skal bare tegne litt til først....

Sunday, February 08, 2009

Jeg, blogger....

Jeg har prøvd i åresvis å komme meg i gang med å blogge, men alle stakkarslige myspace-forsøk ender med at jeg prøver litt for hardt, så tar en "pause", så ikke blogger på lenge og lenger enn langt.

Men nå er jeg alene på Kreta og har lite å gjøre på. Tegne, trene, spise, sove. Og nå.... kanskje blogge litt.

Om hva? Tegning, trening, mat, og drømmer. Selvsagt.

I dag er jeg ennå ikke helt frisk, etter ett lite feberanfall, så jeg har ikke trent eller rørt kroppen noe særlig, og middagen ble en heller kjedelig chilli, men jeg har i alle fall fått tegnet barbarer:
Barbarene er til en ny Confusiahistorie, hvor jeg tenkte å begynne å introdusere noen av de større konseptene i Confusia, med Keltere, bronseherrer, og ikke minst Æsene. Men problemet er at jeg holder på å redesigne selve Confusia-karakteren, så jeg kan nesten ikke tegne noen historie helt ferdig ennå. Men ble fornøyd med kampen på denne siden.

Så.... En uinspirert første post, men pytt, pytt.... det blir nok mer moro etterhvert....

k