Showing posts with label konsert. Show all posts
Showing posts with label konsert. Show all posts

Friday, February 05, 2010

I morgen teiknes og utgis serie om St.Satan...

Siden jeg har dårlig tid må eg berre kopiere teksten fra min engelske bloggog.


St. Satan is going to record their new CD, release it, and have a release party all in one day, and I'm going to document it in a special limited edition "making-of"-comic and release it all in the same day.

Since they've cheated and made their cover earlier, I've cheated and made 20 hand-inked covers for the comic. Apart from the 20 limited editions, the whole shebang will be uploaded in high-res for anyone to print. Hopefully all in time for the release-party.

Inking the same drawing 20 times was... fun...

...

...

More info on St.Satans blog, or you can just follow them on Twitter or Myspace or Facebook or stalk them through the streets of Bergen...


Saturday, December 05, 2009

Alltid Alene videotest....



Svært, svært raskt konstruert videoversjon av Alltid Alene fra konserten på Tirsdag. Lyd ubehandlet, og bildene berre lumpet sammen... Men... Dette kan jo funke bra med litt fiksing og triksing og kanskje et mer avansert program enn Windows Movie Maker... kanskje...

Oppdatering: Har lastet opp videoen på Youtube istedet for blogger, siden det slo meg hvor mye bloggervideo suger. Ingen fullscreen? Virkelig? OK, det var greit når jeg lastet opp videoer av meg med kassegitar tatt fra iMackameraet, siden jeg strengt tatt ser liten grunn til at noen ville ha det over hele skjermen. Men ærlig talt.

Utenom det skal lyden mastres for å bli litt bedre, og så håper jeg å få tatt et nytt opptak av de tre sangene jeg spillte på konserten i løpet av neste uke... Følg med...

Så... ummhhh... jo... Tenker at det også på et eller annet tidspunkt hadde vært lurt å leke seg med bittelitt lett animasjon. Men da trenger jeg nok et bedre program enn Windows Movie Maker, eller?

Final Pro? Er det enkelt nok for et nek som meg?

Vel, vel... finn nok ut av det...

Wednesday, December 02, 2009

Onsdagsløgnen: Tom...


Ja, så ble det ikke noe onsdagsløgn forrige uke. Ikke noe oppdatert i helgen heller. Men pytt, pytt... Starter på nytt denne uken.

Spilte konsert i går, og... det gikk fantastisk bra. Hadde kuttet settet ned til tre låter, og godt var det. Fikk laget noen mellomsekvenser og pratet litt tullprat for å binde sammen låtene, og trykket opp sanghefte med tegneserieversjonene. Skal få lastet opp sangheftet så snart som mulig. Håper å kunne legge ut en kombiversjon med både heftet og sangene spillt inn i studio før nyttår. Krysse fingrene. Ville ikke satset på det. Men kanskje... Og.... krysse fingrene igjen... Forhåpentligvis ble det gjort et opptak av konserten i går, og hvis opptaket eksisterer og høres bra ut så kan jeg jo få klippet det sammen med bildene fra konserten og lagt det ut på nett ett sted.

Men... uansett... Poenget er... Hver eneste jævla gang jeg skal gjøre noe slikt som dette så utsetter jeg alt for mye til siste stund. Og så begynner selvsagt andre ting å feile, personer melder avbud, planer går i vasken. Hver eneste jævla gang. Og det er ikke nok med det... I tillegg har jeg intense nerver for å synge foran folk.

Å drite meg ut foran folk er ikke noe problem. Å snakke, pissprat eller alvor, er bare more. Om folk ler med eller av meg spiller liten rolle. Jeg elsker oppmerksomhet. Men... Sang er noe helt annet. Nerver klumper til over alt, jeg skjelver og svetter, aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Natten før konserten våknet jeg midt på natten og fikk ikke sove igjen før ut på morgenen. Da jeg endelig fikk sove noen korte timer ut på morgenkvisten så plagdes jeg av de verste drømmene jeg har hatt på lenge, og våknet med gråten i halsen.

Utover dagen, da jeg begynte å se at konserten kunne bli bra, hoppet hodet fra eufori til panikk til raseri. Jeg brølte og fniste om hverandre.

Før selve konserten måtte jeg sittet ute i den friske luften og puste dypt ut og inn 10 ganger før jeg greide å få noenlunde ro.

Heldigvis kom roen relativt fort i konserten, og etter litt rot til å begynne med var jeg og fantastiske Frøy, min kordame for anledningen, helt i gli fra andre sang av. Og vi fikk til og med litt allsang fra publikum, på låter de aldri hadde hørt før. Alt i alt ble det en sinnsvakt fet opplevelse for meg. Aldri har jeg spillt bedre for folk.

Uansett... Poenget er... Jeg burde føle meg euforisk glad. Eller utrolig sliten. Men alt jeg føler er et... vakum. Tomrom. Et ubehagelig sug. Nesten glad, nesten på gråten. Men helt, og fullstendig... tom.

Noe som er bra for ellers hadde Onsdagsløgnen tatt langt lenger tid å tegne...