Onsdagsløgnen: Stjernetull...

Sannheten om Star Wars, til et Nemiblad som sikkert kommer snart.

Artikkel om Alan Moore i Nemi...

Har skrevet en firesiders serieartikkel om Alan Moore til Nemi, og fant plutselig bladet i hyllene i går. Artikkelen ser strålende ut på trykk, og får meg nesten til å glemme alt det håpløse deadlinestresset som jeg kjørte meg selv(Og stakkals redaktøren) gjennom for å få ting ferdig.

For å være helt ærlig har jeg ennå ikke helt lest gjennom den ferdige teksten, fordi magefølelsen min sier at jeg burde ha skrevet den om en gang til. Men pytt, pytt... Det er vel en lekse å lære... Ikke utsett ting for lenge, Kim...

Men... ja... jo... Alan Moore er en merkelig skrue, og jeg tror artikkelen er en ganske god og spesiell innføring i magikeren fra Northampton.

Så løp til nærmeste tegneserieforhandel og stjel nyeste Nemi!!

Nemi og sprekker i hyemmelen...

Halla.... Lite poster fra meg i det siste, men det kommer nok til å bedre seg. Som noen av de siste ukers onsdagsløgner har hintet til, så er ikke humøret på topp or tiden. Men pytt, pytt...

I dag fikk jeg derimot en gledelig overraskelse i posten: Nemi! Med min artikkel Lovecrafts Mareritt!

Jeg trodde jeg var blitt så blasert at det ikke lenger var noe stort kick å se ting på trykk, for det har det ikke vært de siste gangene. Eller, det har vært et kick, men et blandet kick. Denne gangen er det derimot fantastisk. Er veldig fornøyd med artikkelen og hvordan den ser ut på trykk.

Så nå sitter jeg og blar fram og tilbake på sidene mine mens jeg hører på Mastodon nye album Crack The Skye. Hittil høres det ut som et veldig bra album. Mastodons album pleier alltid å trenge litt tid til å vokse på meg, men dette lover godt allerede. Med Blood Mountain syntes jeg de begynte å gå litt langt i en roligere rettning enn jeg likte, men Crack The Skye er langt roligere og det plager meg ikke det spor.

Så... Generelt god dag.

Lovecraft Mareritt i Nemi denne måneden.

Nå skal Nemi nummer 3 2009 være i butikkene, med Lovecraft som tema. Artikkelforfatter og illustratør er meg, og siden jeg er så jævlig forbanna lur bestemte jeg meg for at det var sikkert best å kombinere artikkelen og illustrasjonene til en tegneserieartikkel...

Nå... nesten et år senere.... så er tegneserieartikkelen da altså i hyllene, med mer blod, svette, og tårer per side enn noen serie jeg noensinne har gjort.

Faktisk så er det ikke usannsynlig at de på trykkeriet vred all kroppsvæsken ut av originalsidene mine og brukte den som trykksverte.

(Den forrige linjen hadde vært marginalt mindre utroverdig om jeg ikke tegnet hele serien digitalt).

Uansett.... Det ble en veldig fin artikkel, som jeg er stolt som bare f... over. Håper folk liker den like godt som meg.

Jeg håper også det er noen eksemplarer av Nemi på vei i posten til meg her på Kreta. Har ennå ikke sett hvordan sidene ser ut på papir.

Uansett... Her er en blå versjon av lederillustrasjonen som også er på trykk i bladet. Jeg tror de valgte å trykke en gul og rosa versjon istedet, siden jeg ved en feil greide å sende den blå versjonen med et filter med altfor lav gjennomsiktighet over, og så vidt jeg vet var det Lise som satte ned veto fordi hun syntes den blå versjonen så ut som den hadde et amatørmessig blurfilter over seg(Godt sett!). Dermed ble jeg reddet fra å få en feilversjon på trykk, og jeg er kan poste den beste versjonen "ekslusivt" her!

4 Mörkanger konseptskisser...

For rundt et år siden, tror jeg, satte jeg meg ned og bestemte meg for å leke med digitalt maleri i Photoshop. Alt jeg tidligere hadde gjort hadde begynt med streker, og så farger under eller over strekene. Til og med ting som mitt cover for Krakow begynte med strekskisser og så malte jeg ut elementene og tok vekk strekene.

Men denne gangen hadde jeg lyst til å begynne rett på fargene, uten noen som helst plan. Det startet med en brunaktig pyramideform, og mens jeg malte ut og fant formene gikk det opp for meg at måten firkantene bøyde seg på gjorde at dette måtte være noe til Robin Knutsen og mitt Mörkanger konsept.

Mörkanger er et humorkonsept om en helt vanlig vestnorsk kommune kalt Mörkanger, fyllt med alle slags skumle ting fra grøssere, b-filmer, sci-fi, nerdekultur, og annet Robin og jeg elsker. Tegnestilen er basert på noen gamle stumme 1-sidere jeg gjorde for Nemi, og som igjen var basert på meg som prøvde å stjele elementer fra Robins tegnestil. Så det er ganske forskjellig fra mine vanlige tegnestiler.

Uansett.... mens jeg malte videre på pyramiden dukket det opp stadig behov for nye detaljer, og med alle detaljene dukket det opp nye små historier og konsepter, og fort fant jeg ut at dette måtte være en glimrende måte å utvikle vårt Mörkanger univers på, og gi det de detaljene det trenger for å bli "ekte".

Hittil har jeg bare fått ferdig fire slike konseptskisser, men jeg tenkte å gå kort(HAHA!!) gjennom dem, mer fra et kunstnerisk enn et konseptuelt perspektiv(Siden jeg ikke vil avsløre potensielle historier og vitser).

Så her er de fire konseptskissene i rekkefølge etter når de ble gjort ferdig:

De Gamlestygges Tempel

Mörkangers lokale inkatempel er en spennende turistattraksjon som få overlever. Dette var den første skissen, og ennå på en måte kanskje den jeg er mest fornøyd med. Det er bare noe med hvordan elementene henger løst sammen som i en slags surrealistisk drøm. Dessuten er jeg svært glad i fargespekteret. Siden dette var den første er det også en av de jeg har brukt mest tid på, men det var nok verdt det. Mange påpeker at trærne ligner på rare skyer av gass, og jeg sier "Ja, er det ikke fett?".

Mörkenen

Det varme klimaet og den høye(men naturlige) radioaktiviteten gjør at bare mörkensamene overlever i Mörkenen, som ligger mellom Mörkanger sentrum og Vasskraftverket. Denne skissen fyllte meg med så mye engasjement og glede mens jeg tegnet den, at jeg omtrent ble blendet av dens potensiale. Men mot slutten av prosessen merket jeg at det var langt langt vanskeligere å få den til å henge sammen en De Gamlestygges Tempel var. Til slutt endte jeg opp med et fargespekter jeg ikke er 100% tilfreds med, og den ufokuserte kameraeffekten i forgrunnen og bakgrunnen er heller ikke helt det jeg vil. Og når jeg ser på den nå kunne jeg pusset litt mer på mörkensamen og hans mörkenrein. Jeg får veldig forskjellige reaksjoner på denne skissen, alt fra ekstatiske "Dette er det tøffeste noensinne", til "Meh... neste, takk". Vel.... Neste, takk.

Prérien

Den eneste landveien ut av Mörkanger kommune går gjennom Prérien. Hvorvidt noen faktisk har kommet seg ut er det ingen som vet. Dette er den skissen som har gått både raskest og lettest. Den er også den jeg begynte på sist av alle skissene jeg har liggende, så hvordan å legge opp prosessen var langt klarere for meg enn på de andre, og det var derfor mye mindre prøving og feiling. Jeg liker fargespekteret og den helhetlige følelsen, og det er få ting som er mer moro å tegne enn prærieaktige landskap, men det er noe med hvor strekaktig strøkene min blir som gjør at den ikke helt er min favoritt.

Mörkanger Vasskraftverk

Mörkanger Vasskraftverk leverer trygg og ren energi til billige priser. Dette er den skissen som har vært vanskeligst rent teknisk, med fler forskjellige billedelementer som krever fler forskjellige innfallsvinkler enn noen av de andre skissene. Den var den andre skissen jeg begynte på, og jeg ble ferdig først i forrige uke, så det kan godt hende at det er den jeg har brukt aller lengst tid på, til og med lenger enn De Gamlestygges Tempel. Deler av skissen synes jeg ble helt fantastiske, mens andre deler fungerer ikke. Slik er det vel når man har for mange elementer i et bilde. Det ufokuserte feltet i forgrunnen var et slags kompromiss siden jeg holdt på å gjøre meg selv gal av å få høyspentstolpene til å fungere med resten av bildet, og de var det aller siste elementet som skulle på plass. Det er ikke akkurat idéelt, men funker bedre enn det gjorde uten.

Nå har jeg tre andre skisser som jeg har kommet et godt stykke på, Ærlye Fyrtårn, Valeris Hus, og Mörkanger Stavkirke, men jeg vet ikke hvilket jeg vil velge å gjøre ferdig først. Dessuten er det mange andre viktige steder i Mörkanger, som rådhuset, havnen, slummen, stjerneobservatoriet, korallrevet, og sikkert ting jeg ikke en gang har tenkt på ennå, og jeg klør litt etter å begynne på en ny konseptskisse slik at jeg kan se hvor mye jeg har effektivisert prosessen nå.

Å bruke tegneprosessen som et kreativt verktøy til å bygge ut historier og bakgrunnshistorier er en glimrende måte å utvikle et konsept på, siden man aldri eller hadde kunnet komme på alle de detaljene som gjør det levende. Så jeg har nå langt større forståelse for hvorfor dataspill og sci-fi/fantasy-film har så stort fokus på konsepttegnerne i utviklingen. Jeg kommer garantert til å bruke variasjoner av konseptskisser i langt større grad enn før i de fleste av mine kommende tegneseriekonsepter. Å tegne konseptskisser er en slags symbiose mellom å tenke med øynene og se med hjernen, for å si det pompøst.

Uansett.... Du kan se disse fire skissene(Og to andre Mörkangerrelaterte) på min Comicspaceside.

Nyt.