Showing posts with label tegning. Show all posts
Showing posts with label tegning. Show all posts

Thursday, January 28, 2010

Artikkel om Alan Moore i Nemi...


Har skrevet en firesiders serieartikkel om Alan Moore til Nemi, og fant plutselig bladet i hyllene i går. Artikkelen ser strålende ut på trykk, og får meg nesten til å glemme alt det håpløse deadlinestresset som jeg kjørte meg selv(Og stakkals redaktøren) gjennom for å få ting ferdig.

For å være helt ærlig har jeg ennå ikke helt lest gjennom den ferdige teksten, fordi magefølelsen min sier at jeg burde ha skrevet den om en gang til. Men pytt, pytt... Det er vel en lekse å lære... Ikke utsett ting for lenge, Kim...

Men... ja... jo... Alan Moore er en merkelig skrue, og jeg tror artikkelen er en ganske god og spesiell innføring i magikeren fra Northampton.

Så løp til nærmeste tegneserieforhandel og stjel nyeste Nemi!!

Wednesday, October 07, 2009

Sunday, April 19, 2009

Pickmans Model side 5...

Her er side 5. Ennå ikke sikker på tegnestilen. Hmmm...

Har ikke så mye å si utenom det. Det er visst 1. påskedag i dag.

På Twitter driver folk og prøver å skrive litteratur på Virrvarrs oppfordring. Moro prosjekt. 140 tegn er nok til å skrive mye piss og litt fint. Har prøvd selv. Taggen er #twl

Nå er det vel snart tid for å gå ut og nyte solen litt. Men ikke så mye som i går, for da blir man bare trøtt i hodet...

Friday, April 17, 2009

Pickmans Model side 4....

Har endelig fått bekreftet model, fått min kjøre snille far til å ta bilder, og tegnet side 4 av min adapsjon av Pickmans Model. Er ikke helt fornøyd med tegnestilen i flashbacket, siden det ser litt for statisk og fotografisk ut. Så det kan hende at jeg enten må tegne det på nytt eller fikse mye på det, men slenger det ut her og ser hva folk sier.

Sa egentlig at jeg ikke skulle poste mer fra Pickmans Model, men tror kanskje jeg poster den etterhvert som jeg lager den, hele veien gjennom. Jeg vet ikke om det er lurt, men jeg synes bloggen min trenger litt mer innhold enn jeg greier å skape for tiden, og denne historien er den eneste jeg tegner på som jeg synes kan vises før om lenge.

Har masse blogposter som virrer rundt i hodet mitt, om alt fra Urospredere til gode grunner til ikke å bo i Norge, til en nesten ferdigskrevet lang blogpost om hva som skjer med Confusia og en annen godt skrevet beskrivelse av det merksnodige livet på Kreta... men.... ikke noe av det er vel like viktig som å ta seg en svømmetur?

Tilslutt, fordi Erna Solberg har lært meg at det er viktig å hilse på slutten av bloggposter:

Hilsen
en snart våt Kim

(Og forresten... bli med i min fleisbokfanside.... Jeg vil ha fler fans enn Kristian!!)

Thursday, April 09, 2009

Yay for innebygd kamera...


Skulle egentlig bruke dagen til å rydde ordentlig, men været var så fint at jeg måtte sette meg ut og skisse litt.

Siden jeg ikke har noen scanner så tenkte jeg at det er vel like godt å bare ta bilde med det innebygde kameraet i min Mac. Bah! Scanner er for pyser!

Dagens beste ble nok denne skissen av den lokale kirken. Har ennå ikke vært på messe i den. Ortodokse kirker skremmer meg litt. Kanskje nå på Søndag? Satser på det... Feire Jesu død og alt det der...

Nå er jeg bare skrubbsulten og venter på at en nydelig tomatsuppe skal koke seg ferdig... nammenammenamm...

Saturday, April 04, 2009

Jesus VS Aslan CAGEMATCH!!!

Spiste frokost på terrassen og leste ferdig siste kapitell av siste bok i Narniaserien.

Skrev noe tull om det på kvitrer.com, og fikk noen svar, og før jeg visste ordet av det hadde jeg skrevet "Aslan kicker Jesus i kålen" og fått et bilde i hodet. Så da måtte jeg nesten tegne bildet.

Kommer jeg til å brenne i helvete av den grunn?

Monday, March 23, 2009

Lovecraft Mareritt i Nemi denne måneden.

Nå skal Nemi nummer 3 2009 være i butikkene, med Lovecraft som tema. Artikkelforfatter og illustratør er meg, og siden jeg er så jævlig forbanna lur bestemte jeg meg for at det var sikkert best å kombinere artikkelen og illustrasjonene til en tegneserieartikkel...

Nå... nesten et år senere.... så er tegneserieartikkelen da altså i hyllene, med mer blod, svette, og tårer per side enn noen serie jeg noensinne har gjort.

Faktisk så er det ikke usannsynlig at de på trykkeriet vred all kroppsvæsken ut av originalsidene mine og brukte den som trykksverte.

(Den forrige linjen hadde vært marginalt mindre utroverdig om jeg ikke tegnet hele serien digitalt).

Uansett.... Det ble en veldig fin artikkel, som jeg er stolt som bare f... over. Håper folk liker den like godt som meg.

Jeg håper også det er noen eksemplarer av Nemi på vei i posten til meg her på Kreta. Har ennå ikke sett hvordan sidene ser ut på papir.

Uansett... Her er en blå versjon av lederillustrasjonen som også er på trykk i bladet. Jeg tror de valgte å trykke en gul og rosa versjon istedet, siden jeg ved en feil greide å sende den blå versjonen med et filter med altfor lav gjennomsiktighet over, og så vidt jeg vet var det Lise som satte ned veto fordi hun syntes den blå versjonen så ut som den hadde et amatørmessig blurfilter over seg(Godt sett!). Dermed ble jeg reddet fra å få en feilversjon på trykk, og jeg er kan poste den beste versjonen "ekslusivt" her!

Thursday, March 05, 2009

Pickmans Model, side 3...

Endelig ferdig med side 3 av Pickmans Model, noen dager senere enn jeg sa, men pytt, pytt. Det har vært fint vær. 

Jeg kommer nok til å poste halve side 4 også, slik at det blir en liten forsmak på tegne- og storytelling-forandringene som kommer. Det er tross alt litt vel hardcore å starte en serie med 3 sider snakkende hode. 

Men hardcore skal det jo være. Det er Lovecraft. Det skal ikke være innbydende lesning. 

Utenom det... 

... i dag, på vei til havnen for å bade, syklet jeg rolig og ante fred og ingen fare. Plutselig sa noe BANG! Høyt. Litt forvirret syklet jeg videre mens jeg så rundt meg. På en balkong litt foran meg stod en eldre, rimelig rund, gammel herremann, med et ansikt som alle runde eldre greske menn kombinert i én skikkelse. Han var kledd i en rosa morgenkåpe, og i hendene holdt han en diger rifle meg kikkertsikte. Han stirret opp mot himmelen, men jeg kunne ikke se hva han så etter. 
På andre siden av veien, over elven som følger grusveiene store deler av strekningen mot havet, stod en annen litt yngre greker kledd i glinsende treningsklær med digre Adidaslogoer fra topp til tå. Han så ut som han var tatt rett ut fra Sopranos, men han stod bøyd og plukket digre gule liljer. Så ikke ut som om han hadde løftet et øyebryn over skytingen rett bak ham. 

Så... livet er kjekt på Kreta, ja. 


Tuesday, March 03, 2009

Rundet Fallout, mer Livs historie, lite slagplan...

Da har jeg endelig rundet Fallout 1. Spillet var heldigvis kortere enn jeg hadde trodd, i alle fall på "Easy", så jeg har kunnet spille maks rundt 1 time om dagen og likevel blitt ferdig med det relativt fort. 
Selvsagt så bugget slutten seg, slik at jeg ikke fikk se hva som skjedde, men prise herren for Youtube! Så vidt jeg skjønner så viser Fallout hva som har skjedd med de fleste karakterene du har interagert med(Uten å drepe), og den første videoen jeg fant på youtube virker som hadde absolutt alt som jeg hadde spillt. 
Alt i alt veldig moro spill, men sinnsykt frustrerende nå og da. Jeg kommer nok til å leke meg litt med andre vanskelighetsgrader og karakterer, og skrive en anmeldelse på min nye engelske blog(tm).

I dag har jeg fått tegnet på både Pickman, Bomtur, og Confusia: Livs Historie. Egentlig hadde jeg håpet å ha Pickman side 3 klar i dag, men jeg må ta noen nye referansebilder. Vil tippe at siden kommer opp på onsdag. Men... Jeg tegnet en ny rute til Livs Historie:

Ser ut som åpningen av Livs Historie kommer til å bli usannsynlig treig, men det gjør ikke noe fordi dette er internetet(tm) og jeg har så mye plass jeg bare vil. Så det jeg har begynt å tenke er at jeg kan fylle litt ekstra fyllstoff inn i historiene, så slipper jeg å skrive så mye. Og når de blir utgitt ordentlig så kan man jo bare skippe gjennom fyllstoffet så fort man vil. 

Utenom det så.... har ikke slagplanen min gått veldig bra. Det er en god slagplan, men noen ganger gjør jeg livet litt for tungt for meg selv. Men pytt, pytt.... Det ordner seg nok snart. I dag var det varmt for første gang på lenge, og strålende sol hele dagen. Hvis det fortsetter slik i morgen også skal jeg sannelig sørge for å få faktisk vært ute i solen også. 

Ønsk meg lykke til.

;)

Saturday, February 21, 2009

Mer bart... gjett novellen... vinn fin tegning...

WE HAVE A WINNER!! The correct answer was.... "Pickmans Model" by H.P. Lovecraft.


Siden jeg i trøtt tegnerus sa at den som gjetter hvilken novelle jeg adapterer til tegneserieform skal få en tegning, så må jeg nesten utlyse det som en ekte konkurranse. Så førstemann som greier å navngi hvilken novelle dette er skal få en veldig fin blekk- og penseltegning. Tegningen er ikke ferdig ennå, men den kommer til å bli ferdig i løpet av de neste ukene. Har idéen klar. Og... ikke for å være en pikk, men modellen for slike konkurranser er selvsagt at det skal ta noe kunnskap, så hvis du googler dialogen så er du diskvalifisert. Jeg stoler på din ærlighet, og mine klarsynte evner.

Teksten over har et skjult, men DIGERT hint om hvilken novelle det er.

Så, siden jeg har i alle fall et par engelskspråklige som sjekker bloggen en gang i blant:

I´m adapting a short-story to comic-book form, and since I in this post promised whoever guesses the story will get a nice brush and ink drawing based on the story, I thought I´d make something of a half-proper contest out of it. So if anyone manages to guess the short-story, without googling the dialogue, shout out and I´ll send you a drawing in a couple of weeks time(The drawing isn´t finished yet, you see). I´m counting on your honesty and my psychic abilities, so don´t try to cheat.

Og så... Denne serien er stort sett en "talking-head"-tegneserie, og jeg tegner oppå fotografier av meg selv, så har jeg bart nå, som vist tidligere. Men de bildene jeg har vist på fleisbok er fra fotosesjonen til serien. Så jeg tenkte at jeg nesten måtte laste opp et bilde av hvordan jeg ser ut til vanlig nå, og hvordan jeg må se ut fram til jeg har tegnet nok av ansiktene i serien til at jeg vet ikke trenger fler bilder. Ja, folk smiler mye mer mot meg enn for bare noen dager siden. Rart...

And then... as an addendum... Since this is a largely talking-head-comic, and I´ve chosen to for the first time experiment with drawing on top of photographies for the main character, and since I´m the only model I have around right now.... I have to wear a mustache now. There´s some images from the photosession uploaded to my facebook-account, but none of how I actually go around looking right now. So I decided to upload one image here. And yes, people smile at me much more these days. Weird...

Friday, February 20, 2009

Ny stil?


ÅH NEI!!
Har Kim blitt en barte-Sam? Har Kim begynt å røyke igjen?
Hva skjer?
HVA???

Ta det rolig, barn, dette er bare en del av den kreative prosessen. Først, få deg en fin bart og ta bilde av deg selv med et kopipapir rullet sammen til å se ut som en røyk. Så... Tegn streker over fotografiet, og fiks frisyren litt: Når dette er gjort legger du inn de fine flatfargene:
Så legger du på skygger, høylys, og fancy fancy gradients:
Så tegner du inn ruten, snakkeboblen, og de siste fargejusterinene:
Og VIPS! Der har du en, som mannen i gaten ville sagt, rimelig hardkokt kar, fra 1920tallet.

En god måte å designe en karakter på.
Lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Teite Kim!

Yup, yup. Siden jeg allerede tegner på altfor mye på en gang, tenkte jeg at jeg måtte begynne å tegne ut ett prosjekt til. Men denne er litt mer overkommelig enn de andre prosjektene mine, så det kan være godt for kropp og sjel(og lommebok? Ville ikke satset på det. Arg).

Denne gangen prøver jeg for første gang på en adapsjon av en novelle. Og siden novellen er utelukkende en monolog så velger jeg å prøve å ta teksten rett fra novellen, kutte det ned til den kan komme inn på 16 tegneseriesider, og gjøre novellen så rett fram som mulig.

Men dermed blir store deler av serien en klassisk "Talking Heads"-serie(En type serie som sjelden er like kul som bandet). Det verste med slike serier er at de er et helvete å tegne, fordi man må tegne samme hodet om og om og om igjen, med ørsmå forandringer.

For rundt et år siden begynte jeg originalt på denne serien, og tegnet en side full av detaljerte og realistiske versjoner av ett ansikt. Dessverre tok det sinnsykt med tid, og ga et mer rotete inntrykk enn jeg ville ha.

Men nå som jeg kom meg til Kreta og fikk meg min nå høyst elskede Mac lekte jeg meg med Photo-booth, og plutselig slo det meg.... JEG KAN VÆRE HOVEDPERSONEN!!!

Så dermed var det av med skjegget, og videre til å ta 400 bilder på røde rappen. Jeg tipper at jeg kommer til å måtte ta noen fler bilder senere, men pytt, pytt.

Alt i alt er jeg fornøyd med tegnestilen. Etter å ha tegnet ut et par-tre ruter ser det ut som prosessen er både betraktelig raskere, og stilen blir renere og mer passende til fortellerteknikken, uten at den dør helt(Synes nå jeg).

Det er bare en annen karakter i historien, men jeg har tenkt ut en modell og en som kan ta bilder av modellen i Bergen, så ting kan potensielt gå rimelig fort.

Til sist.... Den som greier å identifisere hvilken novelle det er snakk om, uten å bruke google eller lignende tull, kan få en original blekk- og penselskisse av karakterene i premie.

Så... Aller sist så kan jeg nevne at jeg ikke helt har greid å følge slagplanen, men jeg har tatt mange av punktene i dag. Det største problemet er ennå punkt 7, men ryggen er bedre enn i går. Effektiviten på tegningen er derimot enda lavere i enn i går, og jeg føler som om jeg sakte glir inn i veggen. Men... Jeg tror at jeg skal greie å snu dette til å bare være et par dagers mindre produktivt avbrekk i en produktiv periode, istedetfor å bli 2-4 ukers totalt sengeliggende mørke uten en eneste tegning. I motsettning til for noen dager siden har jeg en god magefølelse, og det har nok å gjøre med de punktene på slagplanen jeg faktisk har greid å følge).

(DÆVEN!! Skal jeg aldri greie å skrive korte poster?)

Tuesday, February 17, 2009

Dagens trollmann...

Karakterskisse til en Confusiahistorie med arbeidstittel "Sjamanenen" eller "Trollmannen og treet". Denne historien har jeg bare i hodet ennå, ikke en eneste thumbnailskisse tegnet, men jeg gleder meg til å tegne den. For enn om jeg ikke har alle detaljene klare, vet jeg at det kommer til å bli den morsomste Confusiahistorien hittil rent tegnemessig, med langt større friheter enn i noen av de andre jeg tegner på eller planlegger.

Utenom det har jeg tegnet en del på Bomtur i dag, laget litt ting til diverse nettopplegg jeg planlegger, laget en god curry til middag, og funnet ut at Russel Brand er noen ganger helt glimrende, men som oftest bare litt plagsom.

Men enn om jeg har gjort mye i dag, merker jeg at effektiviten og motivasjonen synker. Jeg trenger å få inn gode rutiner igjen. Jeg må trene hver dag, få frisk luft, sove nok men ikke for mye, og variere kostholdet mitt mer utover de enkle standardene mine.

Så jeg bør lage en plan for hvordan jeg skal komme meg ut av denne tegnetåken før jeg treffer veggen og blir liggende flatt ut og ynke meg i noen uker. Tror jeg skal greie.

Mer i morgen?

Monday, February 16, 2009

Åpningen av Livs historie....

Livs historie en noe jeg tenker på som en sidehistorie til Confusia som er mer i et webvennlig format, mindre tidkrevende å oppdatere, og med en enklere mer jordnær historie.
Historien begynner litt etter der The Small Heroine slutter, og kommer til å følge den lille heltinnen videre. Her er tegningene til de fire første stripene, uten tekst, billedrammer, lydeffekter, og all mulig puss som skal komme, men med noen små kommentarer fra meg:

Å velge å skravere overgangen fra flammen til natten istedet for å bruke gradients var et valg som fikk armene til å verke.


Å tegne unger er et helvete. Unger som gråter i lyset av et bål? Faen heller! Ikke helt fornøyd med "dukkefjesene", men la gå...


Denne er jeg derimot ekstremt fornøyd med. Skrikene på andre rute gir meg en god følelse i magen når jeg ser på dem. Jeg tenker at de skal lage en slik "IAIAIAIAIAIAIAIA" lyd som man hører på diverse sørgescener fra midt-østen.


Det som tok lengst tid på denne var ruinene av huset deres. Så mye fikling for å få det til å se ut som det er bare svakt opplyst fra bålet og månen, men at man likevel ser fort hva det er. Ikke 100% fornøyd, men mer enn godt nok.

En merkelig ting skjedde når jeg lastet disse bildene opp. Strekene var opprinnelige sorte, men når de kom på bloggen er de plutselig grålige. Hva i all verden har skjedd? Uansett... jeg liker gråfargen litt... Understreker at dette ikke er snakk om ferdige bilder.

Uansett... Når kommer Livs Historie? Aner ikke. Har i alle fall lyst til å skrive og tegne ferdig hele første kapitell før jeg begynner å legge den ut, og første kapitell er langt, langt mer enn 4 striper. Vet heller ikke helt hvordan den ferdige utformingen kommer til å bli. Dessuten må jeg gjøre helt ferdig The Small Heroine, som ennå mangler mye tekstredigering og en større forandring som jeg kommer til å skrive om en gang senere.

Vel... ehmmm.... Ja.... Veldig fornøyd med disse fire bildene. Moro å jobbe i langt format. Gleder meg til å utforske historien videre, og en gang om lenge legge den ut og se hva folk synes...

Sunday, February 15, 2009

4 Mörkanger konseptskisser...

For rundt et år siden, tror jeg, satte jeg meg ned og bestemte meg for å leke med digitalt maleri i Photoshop. Alt jeg tidligere hadde gjort hadde begynt med streker, og så farger under eller over strekene. Til og med ting som mitt cover for Krakow begynte med strekskisser og så malte jeg ut elementene og tok vekk strekene.

Men denne gangen hadde jeg lyst til å begynne rett på fargene, uten noen som helst plan. Det startet med en brunaktig pyramideform, og mens jeg malte ut og fant formene gikk det opp for meg at måten firkantene bøyde seg på gjorde at dette måtte være noe til Robin Knutsen og mitt Mörkanger konsept.

Mörkanger er et humorkonsept om en helt vanlig vestnorsk kommune kalt Mörkanger, fyllt med alle slags skumle ting fra grøssere, b-filmer, sci-fi, nerdekultur, og annet Robin og jeg elsker. Tegnestilen er basert på noen gamle stumme 1-sidere jeg gjorde for Nemi, og som igjen var basert på meg som prøvde å stjele elementer fra Robins tegnestil. Så det er ganske forskjellig fra mine vanlige tegnestiler.

Uansett.... mens jeg malte videre på pyramiden dukket det opp stadig behov for nye detaljer, og med alle detaljene dukket det opp nye små historier og konsepter, og fort fant jeg ut at dette måtte være en glimrende måte å utvikle vårt Mörkanger univers på, og gi det de detaljene det trenger for å bli "ekte".

Hittil har jeg bare fått ferdig fire slike konseptskisser, men jeg tenkte å gå kort(HAHA!!) gjennom dem, mer fra et kunstnerisk enn et konseptuelt perspektiv(Siden jeg ikke vil avsløre potensielle historier og vitser).

Så her er de fire konseptskissene i rekkefølge etter når de ble gjort ferdig:

De Gamlestygges Tempel
Mörkangers lokale inkatempel er en spennende turistattraksjon som få overlever. Dette var den første skissen, og ennå på en måte kanskje den jeg er mest fornøyd med. Det er bare noe med hvordan elementene henger løst sammen som i en slags surrealistisk drøm. Dessuten er jeg svært glad i fargespekteret. Siden dette var den første er det også en av de jeg har brukt mest tid på, men det var nok verdt det. Mange påpeker at trærne ligner på rare skyer av gass, og jeg sier "Ja, er det ikke fett?".

Mörkenen
Det varme klimaet og den høye(men naturlige) radioaktiviteten gjør at bare mörkensamene overlever i Mörkenen, som ligger mellom Mörkanger sentrum og Vasskraftverket. Denne skissen fyllte meg med så mye engasjement og glede mens jeg tegnet den, at jeg omtrent ble blendet av dens potensiale. Men mot slutten av prosessen merket jeg at det var langt langt vanskeligere å få den til å henge sammen en De Gamlestygges Tempel var. Til slutt endte jeg opp med et fargespekter jeg ikke er 100% tilfreds med, og den ufokuserte kameraeffekten i forgrunnen og bakgrunnen er heller ikke helt det jeg vil. Og når jeg ser på den nå kunne jeg pusset litt mer på mörkensamen og hans mörkenrein. Jeg får veldig forskjellige reaksjoner på denne skissen, alt fra ekstatiske "Dette er det tøffeste noensinne", til "Meh... neste, takk". Vel.... Neste, takk.

Prérien
Den eneste landveien ut av Mörkanger kommune går gjennom Prérien. Hvorvidt noen faktisk har kommet seg ut er det ingen som vet. Dette er den skissen som har gått både raskest og lettest. Den er også den jeg begynte på sist av alle skissene jeg har liggende, så hvordan å legge opp prosessen var langt klarere for meg enn på de andre, og det var derfor mye mindre prøving og feiling. Jeg liker fargespekteret og den helhetlige følelsen, og det er få ting som er mer moro å tegne enn prærieaktige landskap, men det er noe med hvor strekaktig strøkene min blir som gjør at den ikke helt er min favoritt.

Mörkanger Vasskraftverk
Mörkanger Vasskraftverk leverer trygg og ren energi til billige priser. Dette er den skissen som har vært vanskeligst rent teknisk, med fler forskjellige billedelementer som krever fler forskjellige innfallsvinkler enn noen av de andre skissene. Den var den andre skissen jeg begynte på, og jeg ble ferdig først i forrige uke, så det kan godt hende at det er den jeg har brukt aller lengst tid på, til og med lenger enn De Gamlestygges Tempel. Deler av skissen synes jeg ble helt fantastiske, mens andre deler fungerer ikke. Slik er det vel når man har for mange elementer i et bilde. Det ufokuserte feltet i forgrunnen var et slags kompromiss siden jeg holdt på å gjøre meg selv gal av å få høyspentstolpene til å fungere med resten av bildet, og de var det aller siste elementet som skulle på plass. Det er ikke akkurat idéelt, men funker bedre enn det gjorde uten.

Nå har jeg tre andre skisser som jeg har kommet et godt stykke på, Ærlye Fyrtårn, Valeris Hus, og Mörkanger Stavkirke, men jeg vet ikke hvilket jeg vil velge å gjøre ferdig først. Dessuten er det mange andre viktige steder i Mörkanger, som rådhuset, havnen, slummen, stjerneobservatoriet, korallrevet, og sikkert ting jeg ikke en gang har tenkt på ennå, og jeg klør litt etter å begynne på en ny konseptskisse slik at jeg kan se hvor mye jeg har effektivisert prosessen nå.

Å bruke tegneprosessen som et kreativt verktøy til å bygge ut historier og bakgrunnshistorier er en glimrende måte å utvikle et konsept på, siden man aldri eller hadde kunnet komme på alle de detaljene som gjør det levende. Så jeg har nå langt større forståelse for hvorfor dataspill og sci-fi/fantasy-film har så stort fokus på konsepttegnerne i utviklingen. Jeg kommer garantert til å bruke variasjoner av konseptskisser i langt større grad enn før i de fleste av mine kommende tegneseriekonsepter. Å tegne konseptskisser er en slags symbiose mellom å tenke med øynene og se med hjernen, for å si det pompøst.

Uansett.... Du kan se disse fire skissene(Og to andre Mörkangerrelaterte) på min Comicspaceside.

Nyt.

Gode sko er viktig....

Noen ganger tror man at man ting er lette og uviktige, bare å feie unna og gjøre seg ferdig med. Så feil kan man ta.

Til Bomtur så har jeg lagt veldig mye arbeid inn i realismen i serien. Ja, karakterene er mer karikerte og enklere tegnet enn i Dette Er Et Ran(Og langt enklere enn i F.eks Confusia), men i miljøene rundt dem har målet vært å lage en sømløs overgang mellom ting tegnet på foto, fra foto, og fra fantasi, og dette strekker seg til å gjelde objektene rundt dem også, som biler, scootere, sykler, datamaskiner, sykeshusting, og andre objekter som kommer til å gå mye igjen gjennom serien.
Men en del jeg gikk litt for fort frem med var objektene PÅ karakterene... Klær, og i dette tilfellet, sko.

Den kvinnelige hovedrollen skal være en litt alternativ rockejente, og jeg tenkte som så at å putte henne i noen boots i første scenen gikk nok greit. Hun trenger de bare i en scene uansett, og det blir lett å tegne fordi alle vet hvordan boots ser ut. Ikke sant?
Tydeligvis ikke. Men disse fire bildene er det nærmeste man kommer skoene i hele serien, og de kommer til å være svært små bilder klemt mellom de store viktige actionbildene, så hvem bryr seg om de ser litt..... wonky ut?
Uansett skal dette tusjes med pensel før serien kommer ut, så det blir sikkert bedre da. Så jeg tegnet skorutene så raskt jeg kunne og sa meg ferdig med det. Men... Hver gang har sett over de ferdige sidene hopper alltid skoene ut som noe skingrende gale. Og når jeg endelig kom meg til å tegne den aller siste siden man får se disse bootsene i serien, som tidligere blogget om, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe. Man kan ikke ha flotte biler, fantastiske bakgrunner, figurer full av fart og action, og så.... sko som tegnet av en dritings 8 år gammel sjømann.

(Eller blir det... sjøgutt?)

(Uansett... vet jeg ikke hvor jeg vil med denne lignelsen, men dere skjønner vel tegningen)

(Ehhmmm... tegningen var et dårlig ordvalg... men dere skjønner vel forhåpentligvis hvor jg vil hen?)

(Vel, vel, tilbake til skoene)Så i dag har jeg gått gjennom de 16 første sidene og forandret sko(Ikke bare disse fire tegningene nei...). De nye skoene er basert på et enkelt google-billedsøk om "Boots", og ikke nødvendigvis de vakreste i verden men funksjonelle for scenen.
En ekstra ting som jeg fikk ordnet var skuespillet i disse fire skobildene. Ja, skuespill. I den originale sekvensen fulgte jeg helt fint skissene mine, men ikke intensjonen bak dem. Det er snakk om en blanding av strek, fysikalitet, og enkle effekter, som viser overgangen fra fart til bråbrems i sjokk. Det er et siste snubilde som er sensurert vekk fra disse sekvensene, siden det ikke er ferdig ennå, og det kommer til å gjøre sekvensen ferdig på en nydelig måte(håper jeg).
Gamle versjonen hadde de samme elementene, men man følte det ikke slik som jeg tror man vil når man ser de nye skoene i sin rette kontekst.

Så.... så mye kan man tenke på sko når man tegner en tegneserie... sukk....

Problemet jeg har nå er at det ikke bare er sko som er viktige objekter på karakterene. De har også andre klær. Og jeg må nok gå gjennom og tegne om deler av de fleste karakterbildene jeg har tegnet hittil. Men pytt, pytt, det er noen timer ekstra arbeid, men ikke nok til å gråte over. Min største frykt er derimot bare det å finne klær til karakterene.

Så hvis det er noen der ute som er glad i mote og klær og gjerne vil hjelpe til å lage en knakende actiontegneserie, TA KONTAKT!!

Friday, February 13, 2009

Stakkals kjempe....


Konsept til en Confusiahistorie med arbeidstittel "Kjempen". Ja, det er en kjempe. Men ikke så ekstremt mye større enn mennesker kan være. Men det er vel den første introduksjon til noen av sci-fi elementene i Confusia.

Selve historien er plottet ferdig i hodet mitt, og jeg har begynt å tegne, men jeg mangler en del viktige ting før den kan tegnes ferdig. Blant annet er det to til karakterer som trenger å skisses ut.

Men... nå må jeg ta meg en kald dusj for å få tegnetåken ut av øynene, og så sykle til butikken.

Thursday, February 12, 2009

Brenn ham!

Gammeldags "begravelse" fra en sidehistorie til Confusia. Tenkte å prøve å gjøre noe i stripeføljetongformat(Det var et langt ord), slik at jeg kan oppdatere det litt mer regelmessig, men er ennå langt unnå å kunne publisere noe. Historien skal følge hva som skjer med Liv fra "The Small Heroine" etter den historien, og siden den følger Liv må den jo nesten hete "Livs historie".

Aner ikke hva den Engelske versjonen av det ordspillet kan bli. "Lifs story?" går jo nesten, men da må hun hete Lif(Noe som er korrekt nok), og det er et langt svakere ordspill. Arg.

Nei, nå tror jeg jeg må gå å lage meg noe middag. Kjøttkaker i brun saus? Og så er det kanskje tid for litt Fallout....

Wednesday, February 11, 2009

Barbarer har også følelser...

Her er litt av dagens Confusiategninger, som viser at til og med primitive Barbarer har følelser. Egentlig hadde jeg planlagt å la barbarene kutte seg i hendene i rituell frustrasjon, og la to bloddråper signalisere overgangen til neste scene. Men så fant jeg ut at hele blodhevnmotivet var bedre å spare til en viktigere historie. Men jeg trengte likevel to dråper til å signalisere overgangen....

Så takk Gud for snørr!

Tuesday, February 10, 2009

Tegnedepresjon...


Virker som om alt jeg greier å gjøre for tiden er å tegne. Jeg sover 10 til 12 timer hver natt, trener ikke, spiser minimalt, og føler meg deretter. Men med en gang jeg setter meg ned og tegner forsvinner all uroen, angsten, og ut av tåken kommer et lite glimt av lys. Og alt jeg kan gjøre er å fokusere på det ene lyset, mens tåken rundt blir tykkere og mørkere, og når virkeligheten til slutt tvinger meg til å se vekk fra skjermen er alt bare ett digert kaos av all den dritt jeg har unngått å se på mens jeg tegnet.
Og egentlig føles det OK. Jeg kan leve slik. Jeg kan leve i min egen tegnede verden, og bare jobbe med å tegne ut den evige horizonten. Sjonglere mellom mine egne drømmeprosjekter, mine langvarige forpliktelser, og små kommersielle eller lystbetonte oppdrag som kommer nå og da. Jeg kunne sikkert overlevd fint økonomisk hvis bare alle dager var som denne.
Men problemet er at kroppen ikke er enig. Kroppen trenger mat, luft, mosjon, variasjon. Og enn hvor mye man skulle ønske det ikke var slik, så sitter hodet fast på kroppen, og er kroppens slave. Ikke omvendt.
Og av erfaring vet jeg hvordan en periode som denne kommer til å gå. Den kommer til å gå, eller løpe, rett inn i nærmeste vegg. Med mindre jeg gjør noe for å stoppe det.
Så jeg begynner med små skritt, vekk fra skjermen. Først på agendaet..... Oppvask.

Herlig.

Fornøyd...


Noen ganger utsetter man ting så lenge at de vokser opp til å bli uovervinnelige monstere i hodet ditt. Disse to sidene har jeg hatt tommelneglskissene klar til i over 1 år, men alltid utsatt, utsatt, utsatt. Det var for mange utfordringer. To biler, møtet mellom bil og kropp, fart og energi, knusende glass, etc, etc... I det hele tatt har sidene vært et kompositorisk og teknisk mareritt som jeg alltid har skjøvet foran meg.
Men.... I dag plukket jeg sidene opp igjen, og bare kjørte igjennom dem.
Ja, jeg måtte til slutt ta en liten pause og sykle gjennom regn, vind, og mørke for å kjøpe litt mat, og til slutt endte jeg opp med å lage ostesmørbrød, utelukkende fordi det tok kortere tid så jeg kunne fort komme tilbake til tegnebrettet. Og ja, øynene er firkantet etter altfor mange timer foran skjermen med bare en god pause.

Men jeg tegnet sidene ferdig(Ferdig og ferdig, det er en del som står igjen ennå), og det løftet en bør fra mine skuldre.

Så i morgen går jeg vel i gang med de to neste sidene... som jeg har utsatt like lenge, og som er kanskje vanskeligere på alle måter.... moro, moro, moro....