Advarsel... Denne posten kan ha noen spoilere for folk som ikke har spillt Fallout....
De siste dagene har jeg fått tilbrakt noen fler timer i Fallouts dystopiske post-apokalyptiske verden, og den har sjarmert meg til å tro California etter tredje verdenskrig er som en liten bit av himmel på jorden.
Skepsisen min til spillet varte utover i andre spillesession, men etter å ha lest hints på
den originale Falloutsiden fant jeg ut at livet ble lettere hvis jeg holdt meg rundt Shady Sands, leide inn Ian til å hjelpe meg, og tømte Skorpionhulen og Vault 15.
Etter det gikk turen rett ned til Junktown igjen, hvor jeg tidligere hadde prøvd å drepe en hund for å hjelpe en stakkars bonde som ikke kom inn i hjemmet sitt. Trygg på at jeg med nye våpen, ny rustning, og en hjelper skulle greie å drepe den ensomme hunden, vandret jeg mot mitt offer. Til min forbauselse spratt hunden opp og begynte å løpe mot Ian, mens bonden begynte å gå mot døren sin. Så fort jeg kunne trykket jeg på våpenet mitt og pauset spillet i kampmodus. I det jeg siktet inn på hunden la jeg merke til at det var kommet en ny beskjed i meldingsvinduet.... Jeg hadde fått XP for å greie å få hunden vekk døren.
Forvirret la jeg våpenet i hylsteret igjen og mens det sakte gikk opp for meg at dette tydeligvis var Ian sin hund, og at jeg hadde fått en til hjelper. Herlige saker.
Jeg er nå level 5 og med stakkars Ian og hans hund Dogmeat på slep trenger jeg ikke lenger å være pissredd for å bevege meg i ødemarken. Dermed har spillet begynte å åpne seg opp og vise meg sin herlige humor og kullsvarte stemning.
Som vanlig har jeg store problemer med å spille en altfor slem karakter, så jeg prøver som oftest å ta de snille valgene. Men jeg har også funnet ut at alle sheriffene, Regulatorene, og borgermesterne er noen plagsomme jævler. Så da må det nok bli noen oppdrag for de lokale gangsterne.
Dessverre fant jeg ikke ut av dette før jeg hadde snakket med den godeste Herr Gizmo i Junktown, og kommet på hans dårlige side. Dermed så blir det nok ikke noe snikmyrding av Killian for meg. Med mindre jeg gjør det på eget inititiativ da...
Decker har jeg derimot fått gjort et oppdrag for. Når sant skal være sagt så var jeg ikke helt sikker på om jeg faktisk ville gjøre oppdraget, men etter dårlig erfaring fra Gizmo kunne jeg ikke akkurat si nei. Jeg testet raskt ut hvordan det gikk å gå til politiet med det, men fant fort ut at jeg har bedre ting å gjøre enn å bli drept i en shoot-out med mafiaen.
Så da var det intet annet å gjøre enn å spore opp kjøpmannen. De utallige vaktene gjorde meg en smule nervøs, men heldigvis var de alle stokk dumme og lot meg passere fordi så lenge jeg sa at jeg MÅTTE snakke med sjefen deres.
Da jeg kom meg til kjøpmannen øynet jeg et lite lys i enden av tunnelen.... Kanskje jeg kan presse han for penger istedet? Men spillet ville ikke ha det slik, kjøpmannen ropte på hjelp, og jeg var i min første ordentlig store kamp i spillet.
Til min store forbauselse vant vi kampen, uten store problemer, og jeg vandret stolt som en hane inn i min karriere som kriminell!
Harold er min definitive yndlingskarakter så langt. Alltid herlig med mutanter som snakker alt for mye, og har ekstremt dårlig humor. Dessuten ligner han mistenkelig mye på en tynn versjon av Swamp-Thing etter at noen har luket vekk alt ugresset fra ham.
Nå driver jeg og slåss min vei gjennom Necropolis, og har bestemt meg for å hjelpe rebell-ghouls´ene å fixe pumpen sin. Ja, karakteren min er ikke akkurat god, men hvordan kan man ikke gi en hjelpende hånd til noen stakkars søte menneskeetende ghouls?
Og så har jeg akkurat blitt introdusert til super(?)mutantene. For en fortreffelig gjeng! Så lenge du har savet anbefaler jeg på det sterkeste å få de til å lede deg til denne mannen:
Og husk... Det er ingen skam i å avsløre hemmeligheter under tortur.... Absolutt ingen skam.... ;)
Posts
