Jeg? Blogger? Del 2?

For et og et halvt år siden begynte jeg å blogge på denne, min blogg. Bloggoggogoogg. Den første tiden flommet det over av både tegninger og tegneserier og bloggposter. Så etterhvert døde det meste ut og jeg begynte å bruke bloggen omtrent eksklusivt til mine Onsdagsløgntegneserier.

I nærmeste framtid håper jeg å få restrukturert min tilstedeværelse på nett, med nye samlesider, og nye domener. Bloggen skal separeres fra tegneseriene, og tegneseriene skal få et ordentlig arkiv.

Men i så fall må jeg jo starte å blogge igjen. Og i det siste er det spesielt 1 ting som har opptatt meg:Mat! Vel, nei, for mat er jeg alltid opptatt av. Nå skal det nevnes at denne ost, sopp, og fløtesausen var spesielt god, full av eksotiske oster fra det store utland. Vel, full av helt vanlig pulverisert parmesan fra Rema 1000, og en rar ost fra Spania som min kjæreste spiser som om den var snop selvom den strengt tatt ikke smaker noe. Så, jo... ja... mat! Men nei, det er vel ikke det jeg skrive om nå.

Så kan det være...?
Erik Mykland? Ja, jeg har jo lenge hatt en slående likhet til en slags forvokst mutantmygg. Mang en sen og fuktig aften et utall av det ganske lands drikkestuer har jeg hørt ordene "Hei Myggen", men som oftest har det vært nok å gestikulere med lav hånd for å vise høydeforskjellen og folk har forstått sin flaue, om forståelige, misforståelse. Det hadde ikke vært så ille å bli tatt for å være en fotballstjerne hadde det ikke vært for Myggen sitt rykte for sadoseksuelle perversjoner(Som vist i min billedserie over), så etter år på år av samme gamle "Hei Myggen" rømte jeg til Kreta for å komme meg vekk fra Myggen. Men hva tror du jeg hørte en fuktig aften på et av den ganske øy sine betraktelig biligere drikkestuer? Jo, en umiskjennelig gresk røst som sa på sin verste engelsk "Hhhhhelo Mychland!". Så jeg dro hjem til Bergen igjen.

Men dette er jo lenge siden. Det kan jo ikke være dette som opptar meg nå? Så hva...
OMELETT! OMELETTLETTLETT med mye FETTFETTFETT!
Hey, vent litt... Hadde vi ikke utelukket mat? Visst er omelett noe jeg først har begynt å lage det siste halvåret, men ´lell. Det må da være noe annet...

AU! Det der ser vondt ut. Jeg lærte på den vonde måten at man ikke bør bruke sin skarpeste kniv til å presse ut saften av en lime. Men så har da ingen noensinne anklaget meg for å være den skarpeste kniver i skuffen. Det viktigste er at nuddlene i peanøttkarrisaus ble herlige. Og jeg fikk fyr i flammen for en gammel interesse, sår som gror, og et lite hobbyprosjekt med på kjøpet. Tenk, hvis jeg tar 1 bilde hver dag av såret som gror, vil jeg etter bare et år ha 15 sekunder med animasjon! 15 sekunder! 15 sekunder!

Hmm... Nei, jeg tror ikke det var det jeg ville blogge om.

En fellesnevner for alt dette er vel at bildene er alle tatt med min nye, brukte, iPhone. Jeg er glad i min iPhone. Ikke at jeg egentlig har noen formening om iPhone mot Android eller andre slike saker. Men iPhonen er sannelig en av de utallige av kapitalismens farlige fristelser som POP'er min lollipop. Men vil jeg blogge om det da??? Gakk!

Uansett... Når alt kommer til alt ville jeg sikkert bare blogge om at jeg vil blogge igjen.

Viktigheten av brød om morgenen...

... og nei, jeg snakker ikke om morgenbrød.

(Selvom det selvklart også er viktig, og viktig å håndtere. Men mitt libido har heldigvis aldri blitt særlig affektert av mine regelmessige depresjoner, og masturbasjon er både et glimrende anti-depressiva og nøkkelen til et langt liv).

(Men det er vel mer enn dere trenger å vite)

Uansett... brød...

Av alle patetiske ting man greier å unngå når man er deprimert, var forrige ukes brødepos det mest patetiske av dem alle.

Det hadde seg slik at da jeg kom tilbake fra Glasgow var huset ikke akkurat fullt av mat. Det var litt spisanes her og der, og jeg greide å lage meg en OK middag på søndag, men så måtte turen gå til Kalives på mandag for å handle inn mat. Budsjettet er mer enn stramt for tiden, så hadde bare råd til det mest basiske. Og siden min foretrukne frokost, muesli med melk eller youghurt, er relativt dyrt her til lands var planen grønnsaker og brød.

Men jeg alltid må glemme i alle fall en ting hver gang jeg handler, så ble det ikke noe brød.

Så hver eneste dag i forrige uke planla jeg å sykle tilbake til Kalives og kjøpe brød, men hver eneste dag ble jeg stoppet av glemsel, søvn, eller panikkangst. Flere ganger gikk jeg ut til sykkelen, vendte om, og krøp inn i skyggene igjen. Frokost var rester, kjeks, agurker fra hagen, eller ingenting.

Til slutt så måtte jeg i går innse nederlaget og sykle til Kalives. Ikke på grunn av brød, men fordi jeg hadde glemt WACOMpennen min Glasgow og fått en stakkar til å sende den med ekspresspost, og det begynte å bli for teit å ikke hente pakken.

Selvsagt greide å glemme pass eller bankkort og postdamen nektet å gi meg pennen min, men jeg fikk kjøpt brød.

Og bare to timer etter jeg våknet spiste jeg en nydelig frokost bestående av brødskiver, tunfisk, majones, og med tomat, agurk, og salat fra hagen på toppen. Plutselig ble dagen bedre. Etter masse luking i hagen, litt tegning, litt blogging, og god vegetarspaghetti, toppet jeg min første OK dag på en uke med å ringe inn til Art&Story Alive! og engasjert diskutere tegneserier.

I dag startet jeg med en ny god frokost rett etter jeg våknet før jeg dro til Kalives og hentet pennen og fikk meg min første svømmetur siden jeg kom tilbake fra Glasgow. Slik begynte en ny OK dag. Så... Det ER viktig med brød om morgenen.

Hodet henger ennå ikke helt med, men formen er stigende og alt er lettere. Så nå skal jeg straks finne ut hva jeg kan lage med denne nydelige overvokste zucchinien jeg fant i hagen. Den kan se for stor ut, men jeg har smakt den og den er nydelig og myk, ikke spor av for mye fiber i den.

(Originalt skulle punchlinen på denne bloggposten være at brødfrukt også er bra, men i min research fant jeg vel ut at zucchini ei er en brødfrukt, så føkk punchlines!)

Yay for innebygd kamera...

Skulle egentlig bruke dagen til å rydde ordentlig, men været var så fint at jeg måtte sette meg ut og skisse litt.

Siden jeg ikke har noen scanner så tenkte jeg at det er vel like godt å bare ta bilde med det innebygde kameraet i min Mac. Bah! Scanner er for pyser!

Dagens beste ble nok denne skissen av den lokale kirken. Har ennå ikke vært på messe i den. Ortodokse kirker skremmer meg litt. Kanskje nå på Søndag? Satser på det... Feire Jesu død og alt det der...

Nå er jeg bare skrubbsulten og venter på at en nydelig tomatsuppe skal koke seg ferdig... nammenammenamm...

Onsdagsløgnen: Dagens Dyst...

Emmmhh.... Ikke mye å si om denne. Jeg har i alle fall fått tegnet noe. God natt.