Frank Frazetta er død. Viktig å ta seg tid til å kikke litt på den helt fantastiske samlingen av komplett hjernedøde bilder han malte og tegnet. Hjernedødt, ja, men kanskje den beste maleren de siste 100 år. Helt fabelaktig inspirerende.
Husker at jeg fant fram til Frazetta da jeg var rundt 14. Først var det selvsagt de velformede kvinnene som tiltrakk meg, og første Frazettaboken jeg eide var Frazettas Pillow Book. Frazettainspirerte tegnere som Simon Bisley og Sam Kieth stod høyere for meg. Men den eksplosive kraften i Frazettas arbeid skilte seg ut.
Alle er fascinert av teknisk dyktighet en liten stund. Jeg hadde bøker av Joe Jusko og Luis Royo og fler til. Men når jeg går tilbake til de Jusko eller Royo, ser jeg mindre og mindre av det som fascinerte meg.
Når jeg går tilbake til Frazetta, derimot, ser jeg mer og mer hver gang. Hvert av bildene til Frazetta er et praktverk av form, farge, komposisjon, og strøk. Enn hva han hadde malt, fra det meste abstrakte til det mest figurative, så hadde disse kvalitetene lyst gjennom. Fordi det handler ikke om barbarer og lettkledde damer, det handler om maleri i sin reneste form.
Og jeg vet at hver gang jeg går tilbake til Frazetta, vil jeg se enda mer. Mannen er kanskje død, men bildene vil alltid leve og vokse og stå høyt over alle andre.
Så...
Hvil i fred, Frank Frazetta.
Posts
No comments:
Post a Comment