Wednesday, December 09, 2009

Ondsdagsløgnen: Idéer...



Så... uansett... Masse at gjøre... Dagens løgn er faktisk funnet opp og tegnet mens min kjære laget middag, så ingen stor løgn, akkurat... Ville berre si at det ser mørkt ut for noen ordentlige opptak eller nye minikonserter på en stund... Men skal legge ut de to andre låtene fra minikonserten med bilder til så fort som mulig...

Saturday, December 05, 2009

Alltid Alene videotest....



Svært, svært raskt konstruert videoversjon av Alltid Alene fra konserten på Tirsdag. Lyd ubehandlet, og bildene berre lumpet sammen... Men... Dette kan jo funke bra med litt fiksing og triksing og kanskje et mer avansert program enn Windows Movie Maker... kanskje...

Oppdatering: Har lastet opp videoen på Youtube istedet for blogger, siden det slo meg hvor mye bloggervideo suger. Ingen fullscreen? Virkelig? OK, det var greit når jeg lastet opp videoer av meg med kassegitar tatt fra iMackameraet, siden jeg strengt tatt ser liten grunn til at noen ville ha det over hele skjermen. Men ærlig talt.

Utenom det skal lyden mastres for å bli litt bedre, og så håper jeg å få tatt et nytt opptak av de tre sangene jeg spillte på konserten i løpet av neste uke... Følg med...

Så... ummhhh... jo... Tenker at det også på et eller annet tidspunkt hadde vært lurt å leke seg med bittelitt lett animasjon. Men da trenger jeg nok et bedre program enn Windows Movie Maker, eller?

Final Pro? Er det enkelt nok for et nek som meg?

Vel, vel... finn nok ut av det...

Wednesday, December 02, 2009

Onsdagsløgnen: Tom...


Ja, så ble det ikke noe onsdagsløgn forrige uke. Ikke noe oppdatert i helgen heller. Men pytt, pytt... Starter på nytt denne uken.

Spilte konsert i går, og... det gikk fantastisk bra. Hadde kuttet settet ned til tre låter, og godt var det. Fikk laget noen mellomsekvenser og pratet litt tullprat for å binde sammen låtene, og trykket opp sanghefte med tegneserieversjonene. Skal få lastet opp sangheftet så snart som mulig. Håper å kunne legge ut en kombiversjon med både heftet og sangene spillt inn i studio før nyttår. Krysse fingrene. Ville ikke satset på det. Men kanskje... Og.... krysse fingrene igjen... Forhåpentligvis ble det gjort et opptak av konserten i går, og hvis opptaket eksisterer og høres bra ut så kan jeg jo få klippet det sammen med bildene fra konserten og lagt det ut på nett ett sted.

Men... uansett... Poenget er... Hver eneste jævla gang jeg skal gjøre noe slikt som dette så utsetter jeg alt for mye til siste stund. Og så begynner selvsagt andre ting å feile, personer melder avbud, planer går i vasken. Hver eneste jævla gang. Og det er ikke nok med det... I tillegg har jeg intense nerver for å synge foran folk.

Å drite meg ut foran folk er ikke noe problem. Å snakke, pissprat eller alvor, er bare more. Om folk ler med eller av meg spiller liten rolle. Jeg elsker oppmerksomhet. Men... Sang er noe helt annet. Nerver klumper til over alt, jeg skjelver og svetter, aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Natten før konserten våknet jeg midt på natten og fikk ikke sove igjen før ut på morgenen. Da jeg endelig fikk sove noen korte timer ut på morgenkvisten så plagdes jeg av de verste drømmene jeg har hatt på lenge, og våknet med gråten i halsen.

Utover dagen, da jeg begynte å se at konserten kunne bli bra, hoppet hodet fra eufori til panikk til raseri. Jeg brølte og fniste om hverandre.

Før selve konserten måtte jeg sittet ute i den friske luften og puste dypt ut og inn 10 ganger før jeg greide å få noenlunde ro.

Heldigvis kom roen relativt fort i konserten, og etter litt rot til å begynne med var jeg og fantastiske Frøy, min kordame for anledningen, helt i gli fra andre sang av. Og vi fikk til og med litt allsang fra publikum, på låter de aldri hadde hørt før. Alt i alt ble det en sinnsvakt fet opplevelse for meg. Aldri har jeg spillt bedre for folk.

Uansett... Poenget er... Jeg burde føle meg euforisk glad. Eller utrolig sliten. Men alt jeg føler er et... vakum. Tomrom. Et ubehagelig sug. Nesten glad, nesten på gråten. Men helt, og fullstendig... tom.

Noe som er bra for ellers hadde Onsdagsløgnen tatt langt lenger tid å tegne...

Thursday, November 26, 2009

Influensa og stress...

Tenkte bare å skrive noen ord om hvorfor det ikke var noen Onsdagsløgn i går. Saken er vel enkelt og greit en kombinasjon av at alt for mye skjer på en gang, jeg ligger langt bak med jobb, og jeg fikk influensa oppå det.

Influensaen er av en mild og strengt tatt mest plagsom versjon... sikkert ikke den overhypete SVINEPESTEN... men nok til at jeg bør heller hvile enn å stresse. Og siden jeg både har tegneseriekurs og deadlines på artikkel til Nemi, så... Ja... Onsdagsløgn er ikke det viktigste i verden. Penger derimot... penger... med ketsjup på... mmm...

Ehhmmm... Jo... Men... Ja... Så er det jo det at Onsdagsløgnene er noe av det viktigste nå, fordi jeg skal ha en minikonsert på Tirsdag og jeg trenger å ha to ekstra sanger tegnet slik at jeg kan trykke opp to fine sanghefter. Så om mulig... Onsdagsløgn i helgen?

Uansett... Tegneseriekurs nå... Mindre stress om det går bra... Krysse fingre...

Thursday, November 19, 2009

6 grunner til å gå på Den Store Heavy Metal Festen...


En av årets viktigste tradisjonelle festiviteter er nære... Nei, jeg snakker ikke om julen, men om Den Store Heavy Metal Festen... Så, for Satans skyld, her er seks gode grunner til å gå på Hulen på Lørdag:

1 - Heavy Metal Kings er byens beste coverband, og med rullerende besettning covrer de alt fra Priest til Maiden til Ozzy til Twisted Sisters til Dio og overraskelser med høy kompetanse, og høyere innlevelse der kompetansen mangler.

2 - Øl og Heavy Metal!

3 - Jeg har tegnet T-skjorte for Heavy Metal Kings, og den ble jævlig fet, og om det blir noe overskudd på T-skjortesalget skal jeg få litt mer lønn!! (Selvom æren og hederen selvsagt er mer enn nok lønn)

4 - Øl og Heavy Metal!!!!

5 - Jeg er lovet gratis drikke og kommer til å bli så full at du sikkert kan overtale meg til tegne en tegning på puppene dine(Spesielt hvis det er mannepupper).

6 - ØL OG HEAVY METAL!!!!!!!!!

Ja, nå ble det litt mye repetisjon av kronargumentet ØL OG HEAVY METAL, så jeg fikk ikke plass til å skrive at det alltid er kjempegod stemning og at alle er hyggelige mot hverandre og at Hr Rock Demon er heit som Rob Halford og mye mer.... Men.... Poenget er uansett.... ØL OG HEAVY METAL!!!!!!!!!!

Wednesday, November 18, 2009

Thursday, November 05, 2009

Wednesday, October 28, 2009

Wednesday, October 14, 2009

Wednesday, October 07, 2009

Wednesday, September 30, 2009

Onsdagsløgnen: Research...

Tegnet på gammel research, med note-it ting, blyant, kulepenn, pensel, tusjpenn, og blanko. Takk til Tormod for at redde løgnen...

Wednesday, September 23, 2009

Friday, September 18, 2009

Eg levar....

Gakk, gakk, gakk...

Så plutselig var noen måneder forsvunnet i mørke og drikke og sutring og så bare stress om å komme seg til beins igjen. Men nå føler jeg meg endelig levende. Onsdagsløgn kommer neste uke tilbake. Tenker kanskje å gjøre noe spesielt. Bør nok det.
Nå har jeg akkurat redesignet Confusiakarakteren, og holder på å gjøre ferdig "Den Lille Heltinnen" til å trykke som fanzine og laste opp her og der. Første problem er at jeg har tegnet sidene uten å tenke på statsspeil, og nå må jeg omredigere alt sammen for å få plass på en vanlig side. Teite Kim. Håper å ha den ferdig i løpet av noen uker.
Så tenkte jeg å trykke opp en annen fanzine med sangene mine. Blir nok ferdig veldig snart.
Og så har jeg noen spennende nyheter... men de får vente.

Sees nok snart igjen. Velkommen tilbake til meg, tjoohoo!

Sunday, August 02, 2009

Onsdagsløgnen: Sylvesters drøm...


Tegnet på onsdag. Jeg sverger. Jeg er bare på flyttefot, har lagt utstyret mitt her og der, og er for treig til å publisere ting til rett tid. Ro, ro, til fiskeskjær... Gakk, for fa´an!


Wednesday, July 22, 2009

Onsdagsløgnen(Med sang): Alene...




video
Trist, men blant det fineste jeg har tegnet, synes nu jeg... :)

Friday, July 03, 2009

Kims sangbok(Et bursdagsønske)....

Siden det er min bursdag synes jeg at jeg kan komme med to ønsker. Det ene er å få noen å spille med når jeg kommer tilbake til Bergen om noen dager, og det andre er at noen skal covre en av låtene mine.

Alle låtene mine er selvsagt fritt leie for alle som vil. Copyright er tross alt Satans verk(Og ikke på den gode måten). Og jeg vet at en del av tekstene er så personlige at de helst bør synges av meg, men jeg håper noen finner noe de selv vil spille her. Så se igjennom min "sangbok", hør låtene, og gjør hva dere vil.

Krysser fingrene.

Sangboken kan lastes ned her.

Drikkevise:


Vintersol:


Høstvise:


Mislykket kjærlighetssang:


Overtalelsesvise:


Vandrevise:


Johnny Gitars Nye Sang:


Abstinensblues:
video

Udugelig:
video

Galen Øy:

video

Tuesday, June 30, 2009

Viktigheten av brød om morgenen...

... og nei, jeg snakker ikke om morgenbrød.

(Selvom det selvklart også er viktig, og viktig å håndtere. Men mitt libido har heldigvis aldri blitt særlig affektert av mine regelmessige depresjoner, og masturbasjon er både et glimrende anti-depressiva og nøkkelen til et langt liv).

(Men det er vel mer enn dere trenger å vite)

Uansett... brød...

Av alle patetiske ting man greier å unngå når man er deprimert, var forrige ukes brødepos det mest patetiske av dem alle.

Det hadde seg slik at da jeg kom tilbake fra Glasgow var huset ikke akkurat fullt av mat. Det var litt spisanes her og der, og jeg greide å lage meg en OK middag på søndag, men så måtte turen gå til Kalives på mandag for å handle inn mat. Budsjettet er mer enn stramt for tiden, så hadde bare råd til det mest basiske. Og siden min foretrukne frokost, muesli med melk eller youghurt, er relativt dyrt her til lands var planen grønnsaker og brød.

Men jeg alltid må glemme i alle fall en ting hver gang jeg handler, så ble det ikke noe brød.

Så hver eneste dag i forrige uke planla jeg å sykle tilbake til Kalives og kjøpe brød, men hver eneste dag ble jeg stoppet av glemsel, søvn, eller panikkangst. Flere ganger gikk jeg ut til sykkelen, vendte om, og krøp inn i skyggene igjen. Frokost var rester, kjeks, agurker fra hagen, eller ingenting.

Til slutt så måtte jeg i går innse nederlaget og sykle til Kalives. Ikke på grunn av brød, men fordi jeg hadde glemt WACOMpennen min Glasgow og fått en stakkar til å sende den med ekspresspost, og det begynte å bli for teit å ikke hente pakken.

Selvsagt greide å glemme pass eller bankkort og postdamen nektet å gi meg pennen min, men jeg fikk kjøpt brød.

Og bare to timer etter jeg våknet spiste jeg en nydelig frokost bestående av brødskiver, tunfisk, majones, og med tomat, agurk, og salat fra hagen på toppen. Plutselig ble dagen bedre. Etter masse luking i hagen, litt tegning, litt blogging, og god vegetarspaghetti, toppet jeg min første OK dag på en uke med å ringe inn til Art&Story Alive! og engasjert diskutere tegneserier.

I dag startet jeg med en ny god frokost rett etter jeg våknet før jeg dro til Kalives og hentet pennen og fikk meg min første svømmetur siden jeg kom tilbake fra Glasgow. Slik begynte en ny OK dag. Så... Det ER viktig med brød om morgenen.

Hodet henger ennå ikke helt med, men formen er stigende og alt er lettere. Så nå skal jeg straks finne ut hva jeg kan lage med denne nydelige overvokste zucchinien jeg fant i hagen. Den kan se for stor ut, men jeg har smakt den og den er nydelig og myk, ikke spor av for mye fiber i den.

(Originalt skulle punchlinen på denne bloggposten være at brødfrukt også er bra, men i min research fant jeg vel ut at zucchini ei er en brødfrukt, så føkk punchlines!)

Saturday, June 27, 2009

Rare depresjoner...

Dagens selvportrett viser omtrent hvordan formen er.

Som noen sikkert vet, og som jeg ikke helt tror på, så har jeg fått diagnosen bipolar(Som jeg velger å tolke som en effekt av at jeg er for føkkings kul til å leve i et så føkket samfunn. Sykdom meg i rævva).

Nå er det en såkalt blandet bipolaritet det er snakk om, for når jeg er høyt oppe og flyr så er hodet mitt ennå fyllt med rare tvangstanker og selvhat, og når jeg kravler i gjørmen har jeg likevel en helt grunnleggende forelskelse i verden og i meg selv.

Jeg har snakket med andre som har fått bipolar diagnose og prøvd å forklare at de lave periodene er ekstremt viktige for mitt kreative arbeid, og som oftest fått "HÆ??" som svar. Og noen ganger hører jeg så mye "HÆ??" at jeg begynner å tvile både på min diagnose og på om det jeg sier om den er sant. Er det virkelig så kreativt der nede i gjørmen?

Vel... Nå er jeg kommet i en lav, lav periode. Laveste på lenge. Sikkert selvpåført, men ytterst ekte. Turen til Skottland var en av de mer fantastiske uker i mitt liv, men med så mye alkohol, festing, og galskap var det klart at det kom til å være konsekvenser når jeg landet alene på Kreta med bare en katt å snakke med.

At det er depresjon er utvilsomt. Hodet mitt er mer fyllt med tvangstanker og selvhat enn vanlig, og det er vanskeligere å være forelsket i verden. Jeg har problemer med å sovne om natten, større problemer med å stå opp om morgenen, og hele dagen går jeg rundt og holder på å sovne. Mat er noe jeg tvinger i meg nå og da. En hvor mye jeg drikker, glemmer jeg ikke. Folk skyr jeg som pesten, og å høre at naboene sitte utenfor på terrassen sin og ta seg en morgenkaffe kan få meg til å gjemme meg inne i mørket i timesvis i påvente på at det er trygt å gå ut(selvom de er hyggelige naboer). Sol og mosjon er mine fiender, og brenner meg dypt i min sjel hver gang jeg prøver å trosse mine instinkter og gjøre lure ting(Som å få seg sol og mosjon). Og flere ganger om dagen blir det hardt å puste og jeg kjenner gråten i halsen, men den kommer aldri til(Only sissies cry, real men stand in the rain and listen to this). Det er ingen spesiell grunn til noe av dette, ingen tanker som plager meg ekstra mye. Bare livet.

Så ja. Definitivt depresjon.

Og arbeid... det er omtrent umulig. Alle de tingene som jeg virkelig trenger å gjøre, gir meg hjerneblokk og panikkangst. Jeg har en artikkel om Judas Priest å skrive og tegne, og selvom jeg setter meg ned igjen og igjen for å jobbe på den går det med museskritt i snegletempo. I hodet mitt hører jeg ikke teksten, og jeg ser ikke bildene. Alt jeg kan gjøre er å småplukke her og der og få bilder og tekstlinjer som jeg allerede har kommet på til å bli marginalt bedre, men uten å faktisk forandre de essensielle tingene jeg trenger for å få artikkelen til å funke.

Og hvorfor? Fordi alt jeg tenker når jeg setter meg ned med arbeidet er "Dette går ikke. Dette blir min siste jobb. Jeg kommer aldri til å bli ferdig. Det kommer til å bli møkk. Jeg er udugelig. Udugelig. Udugelig".

Så alt jeg gjør er å sove, surfe på internett, manisk kvitre på Twitter, sove mer, se TV-serier, sove mer, grue meg til å gå på butikken, sove mer, etc, etc. Men mellom all sovingen og daffingen, kommer det plutselig små glimt av inspirasjon.

Og selvom jeg ikke greier å jobbe på det jeg skal, kan jeg lett skrive om at revolusjon ikke passer til Twitter, skrive og tegne om spillanmeldelser og kunst, tegne portrett av Ayn Rand, anmelde en TV-serie, skrive hele to nye sanger, tegne mange ting som jeg ikke har scannet ennå men som jeg vet blir helt konge, eller som nå tegne selvportrett og skrive om depresjonen min. Det er ikke fordi jeg vil gjøre alle disse tingene, bare fordi jeg ikke greier å stoppe meg selv. Noe av det får meg til å føle meg bedre, siden det vekker min forelskelse i meg selv, mens samtidig får det meg til å føle meg enda verre og mer udugelig, siden jeg burde ha greid å jobbe på de tingene som er viktige(Jeg trenger penger, for fa´an!).

Men jeg vet også at i bunnen, under alle tvangstankene, kverner hodet mitt på de store problemene med de store arbeidene mine, og når jeg kommer meg opp i lyset igjen vil jeg ha funnet ut hvordan jeg skal løse masse av problemene med Priestartikkelen, med Bomtur, med Confusia, etc, etc.

Så... Rare, rare depresjoner. Men jeg kunne ikke levd foruten. Neste gang noen sier "HÆ??" vil jeg kanskje føle meg tryggere på at det faktisk er sant.

Wednesday, June 24, 2009

Onsdagsløgnen: Litt lys...

Yup... Etter over en uke med altfor moro kom den episke hangover... men pytt, pytt.... jeg overlever...

Spill er ikke som annen kunst...

Alt hva man kommer over gjennom Twitter... Denne gang er det #spillanmanm det går i, altså debatt om spillanmeldelser.

@Monografi klagde i Aftenpoften over at ingen behandler Lego Star Wars som kunst, mens @FrodeSin gråt på Spillbloggen over at ingen bryr seg om hans følelser som spillanmelder, og @Katamaren foreslo på Spillpikene at alt blir bedre hvis man bare snakker om det.

(Ja, dette er konkrete og objektive oppsummeringer av deres synspunkter. Jeg driver ei med tull og fant).

Og ja, de har noen gode poenger. Spillanmeldelere burde kanskje tenke mer på de sosiale implikasjonene av spillets kontekst, og mindre på at det er sparker rumpe når blodfontenen står ut av halsstumpen til det dekapiterte romvesenet(Selvom det utvilsomt sparker rumpe). Og spillanmeldere får nok mer dritt enn de fleste anmeldere(Om mest fordi de stiller seg lageligst til for hogg, og dermed fortjener ett kakk eller to). Og ja, alt blir bedre om vi bare snakker om det.

Men å håpe på at spillanmeldelser blir mer som andre "seriøse" anmeldelser, et poeng jeg føler ligger og brumler stille som en undertone i diskusjonen, er likevel for dumt. Spillanmeldelser bør utvikle seg fra hvor de er i dag, men de bør aldri bli som andre anmeldelser fordi spill er rett og slett ikke som annen kunst. Og det er hovedsaklig to grunner til dette:

- Første grunnen er teknisk og mekanisk. Anmeldelser, i motsettning til hva en viss anmelder påstår(kremt, kremt, @frodesin), er ikke bare anmelderens mening som man kan ta som man vil. En anmeldelse er en anbefaling som anmelderen gir til sine lesere, og hvis den er godt skrevet bør leseren få bedre innsikt i om de selv vil like produktet helt uavhengig om anmelderen likte det eller ei. Fordi all kunst er subjektiv.

Og det er her spill skiller seg fra annen kunst, siden spill ikke er like subjektive. Filmer, bøker, tegneserier og musikk er relativt trygge å anmelde, fordi man kan fokusere på sin oppfatning av innholdet. Papirkvalitet eller kompatibilitet med avspillere kommer sjelden inn i bildet. Med spill gjør flere objektive kriterier seg gjeldende. Spill er derimot fulle av problemer med frame-rate, diverse bugs som kræsjer hele spillet, og andre tekniske ufinheter.

Og ikke nok med det, man har også problemet med kontrollmetode. Noen spill har alt for mange taster, noen spill kan man ikke forandre på tastene, noen spill har kontroller som rett og slett ikke fungerer slik de skal. Alt dette er objektive kriterier, som ikke alltid er gjeldende for alle, men som må komme med i en god anbefaling. Så ja, Metroid Prime Hunters er kanskje et godt spill, men for meg spiller det ingen rolle siden jeg får krampe i hånden av å holde DSen min slik.

Og jeg er ikke ferdig med teknikk og mekanikk ennå, fordi i de aller fleste spillsjangere finnes det noe som vipper mellom det subjektive og det objektive: Spillbalanse. Og strengt tatt burde de fleste anmeldere holde kjeft om balanse, fordi de som oftest aldri er store nok fans av sjangeren til å vite om Street Fighter 4 eller Empire: Total War faktisk er balanserte spill. Det tar månedsvis for de virkelig hardcore fansene å finne ut av det selv. Men sjakk er enkelt og greit ikke et like godt spill dersom ene siden har dobbelt så mange brikker. Om spillmekanikken fungerer slik den skal fungere er et mer objektivt kriterie enn man finner i noen annen kunstform, og må inn i anmeldelser.

- Så det andre grunnen. Spill har ikke bare mer objektive kriterier, men de er mer subjektive opplevelser.
Med film, tegneserier, kunst, og bøker kan man snakke om at alles opplevelse av det er unik, men dette er stort sett snakk. Med teater og performancekunst er det forsåvidt unike opplevelser fra forestilling til forestilling, men opplevelsen er likevel delt av de som er der.
Med spill er faktisk opplevelsen potensielt unik. Og det er ikke bare store ord. Det er snakk om forskjellige opplevelser.

Spillenes interaktivitet har blitt sett på som et hinder mot historiefortelling av tullinger som Leonard Maltin som mener at spill aldri kan bli ordentlig kunst fordi det alltid må handle om mestring og å vinne. Men det blir å se helt oppned på problemet. Historiefortellende spill bruker mestring og lysten til å vinne som verktøy for å drive spilleren gjennom historien, fordi det er de enkleste verktøy å bruke i et medie som har så mye mer potensiale enn noen annen kunstform. Og der det er mye potensiale, er det også enda vanskeligere å faktisk bruke det til noe godt.

Når man ser film så ta det mer aktivitet å skru av filmen enn å se den ferdig, enn hva slags følelsesmessige traumer den tvinger deg igjennom. Å få noen til å aktivt spille seg gjennom lignende opplevelser som hva man forventer fra annen kunst, krever umåtelig mye kløkt fra spilldesignerne, og bedre historiefortellingsverktøy enn vi noensinne har hatt.

Så spørsmålet er ikke om spill noensinne kan bli kunst, men når kan kunst en gang bli spill. For det vil skje, enn om det tar lang, lang tid.

Så for å oppsummere... Spill er ikke som andre kunstformer. Dermed bør ikke spillanmeldelser være som andre kunstanmeldelser.
Og ja, hittil er det greit at litt for mange spillanmeldere har et litt enkelt fokus på grad av rumpesparking per time, fordi det er ennå skuffende få spill som krever veldig mye dypere analyse i en anmeldelse. Og det tar plass å advare folk om at Xbox360versjonen har bedre frame-rate enn Ps3versjonen, så i medier der plass er en mangelvare er det ikke rart at spillanmeldelser kan virke litt enkle.

Men spillanmeldelser må utvikle seg sammen med spillmediet, og finne sin egen vei. For i dag føler kanskje noen at dere ser opp til "ordentlige" anmeldere, men i morgen kommer dere til å se ned på dem alle, og med det følger et ansvar.

Tuesday, June 23, 2009

Mer fra avskjedsfesten: Vintersol...

Hups! En til sang fra avskjedsfesten min har sett dagens lys, med kjekke Simon på gitar og skjønne Gunhill på OOOing:

video
Riktig sangtekst og grep:

Vintersol
Vers 1
Am C
Du kom så uventet på meg
E Am
Mens jeg famlet rundt i vintermørket

Vi har vært venner så lenge
At jeg nesten hadde slutter å ønske

Ref 1

Dm C E
Jeg trengte lite overtalelse
Dm C E
Sukket tungt og vandret av sted
Dm C C/H Am
Og omtrent, så fort det var gjort
G
Så reiser du bort

Vers 2

Du danset tett inntil meg
Og jeg var tapt i dine øyne
Da mine lepper brant mot dine
Begynte jeg så sakte å skjønne

Ref 2
Du kunne ikke love noe
Men i meg våknet troen
Og omtrent så fort det var gjort
Reiser du bort.

Vers 3
Oddsene stod stablet mot oss
Lite plass, mye øl, og noen vansker
Men da min kropp lå mot din
Passet vi som hånd i hanske

Ref 3

Du sa jeg var noe av det beste du har hatt
Jeg sa meg enig neste natt
Og omtrent så fort det var gjort
Så reiser du bort

Vers 4

Nå finnes det bare en gave
Som kan gjøre denne julen bra
Om jeg kunne gå tilbake
Og hindre deg fra å dra

Ref 4

Til Spania for å finne kjærlighet
Og jeg sa aldri det jeg nå vet
Et lite lys, før det ble sort
Og du reiste bort.

Wednesday, June 17, 2009

Onsdagsløgnen: Bagpipes at the Bonnie Banks O' Loch Lomond...


Scotland is this funny place where people play music out by the Lochs to the break of dawn... Jesus fuckin' Christ I could make a lot of comics about this damn'd fantabulous journey... I'm sure the hangover will be EPIC!

Wednesday, June 03, 2009

Onsdagsløgnen: Diskusjonen...

Puttet ved feiltagelse "teksten" til engelen og djevelen i gale snakkebobler.... men ved nærmere ettertanke funker det bedre slik.

Saturday, May 30, 2009

Naken...


Så... i går tegnet jeg ferdig første lesbare skisse av min Pickmans Model adapsjon.

De som har fulgt med på prosessen vet at et viktig element i serien er at jeg bruker fotografier av meg selv til å tegne hovedpersonen oppå. Meg selv med bart, vel å merke.

Jeg liker jo helst å gå slik Gud skapte meg, med skjegget langt og ufrisert. Jeg er faktisk både stolt av, og en smule forelsket i, den manken vår skaper har skjenket meg. Jeg takker og priser henne hver dag for det.

Så da jeg for første gang tok skjegget og lot barten stå igjen var det ikke en udelt glede. Langt derifra. I mange dager etterpå kom det forskrekkede hyl av frykt hver gang jeg gikk forbi et speil eller et blankpusset vindu.

Men barten vokste på(og ikke bare bokstavelig talt). Snart begynte den for meg å være litt stimulerende, småfrekk, om ikke sexy.

Og så kom den skjebnesvangre dagen. Nå kommer slike dager med jevne mellomrom, sånn cirka 1 gang i året, så jeg burde vite bedre enn å følge mine uhellige lyster.

Men den gang ei. Jeg hadde tegnet alle bildene som jeg trenger av meg selv til serien, så barten måtte gå. Og jeg... jeg ble stående igjen med ansiktet glatt som en marinert barnerumpe.

Følelsen av å se meg selv uten skjegg er aldri bra. Hvis mitt fullskjegg er den designerdressen Gud har gitt meg, så var barten som en litt for liten speedo: Kanskje ikke helt moteriktig, men jeg kunne likevel være trygg i vitenen om at folk kastet beundrende blikk etter rumpen min når jeg struttet forbi.

Uten noe skjegg er derimot mer som å komme naken opp fra et isbad og inn i en sauna fyllt med bodybuildere som diskuterer sine doktorgradsavhandlinger i kvantemekanikk med hverandre, jodlende i perfekte klare toner, mens de stryker sine massive erigerte peniser.

Total mindreverdighet.

Og av erfaring vet jeg at følelsen ikke går vekk får skjegget er tilbake. Men jeg lurer på hvorfor. Det er ikke at jeg synes jeg er stygg, for jeg har alltid vært litt småforelsket i mitt eget ansikt, til og med gjennom de harde kvisefyllte tenårene.

Kanskje er det at jeg ser meg selv som jeg en gang var. At angsten og tvilen som grep fatt i meg tidlig i ungdomstiden, og som siden har dominert meg, igjen skinner klart som en stjerne for mitt åsyn. Kanskje den skjeggløse meg er det jeg en gang var, mens skjegget er det jeg prøver å bli.

Eller kanskje jeg bare synes jeg har liten hake.

Skjegg kom tilbake!!

Poenget er uansett... Hvis folk har lyst til å lese gjennom skissen av Pickmans Model, send meg din epostadresse.

Wednesday, May 27, 2009

Onsdagsløgnen: Litt svinn må man regne med...


Huff... Møtte bare katten 1 eneste gang, men vet hvor glad eierne var i den, så det er ganske trist...

Wednesday, May 20, 2009

Onsdagsløgnen: Fleisbokhjelp....


Gjorde feilen å poste om min mangel på inspirasjon til dagens serie på fleisbok i dag. Tror jeg skal holde meg unne slikt framover.... skummelt...

Tuesday, May 12, 2009

Wednesday, April 29, 2009

Wednesday, April 22, 2009

Onsdagsløgnen: Rett vinkel...




Huff... Dette var jo nesten positivt... og ikke noe moro heller... må skjerpe meg og se sortere på livet.

Monday, April 20, 2009

Infernalsk demonkamp på pyro.no...

Herr Rock Demon med elev på BI.

Relativt tidlig i dag ble kvitret den godeste Rock Demon, den legendariske bassisten fra Verdens Beste Heavy-Metal-band(tm) Lost At Last at det var slagsmål på gang.
Herr Demon, som blogger under navnet Grindar, er ikke bare en ekte rockelegende, og Bergens eneste Halfordimitator, men lærer vekk sin okkulte økonomi på BI, og skriver om spill på Tokyo.no sammen med med blant annet undertegnede.

Slagsmålet var et såkalt virtuelt slagsmål på interveven, en ekte flammekrig fra helvete på Satans eget favorittradioprograms hjemmeside, om hvor vidt de kriminelle mesterhjernene i The Pirate Bay er i Satan eller Guds tjeneste når de fritt sprer musikk og annen kultur. Herr Demon og jeg er skjønt enige om at de er trofaste slaver til Satan, mens motdebattantene med Herr Ivar Peersen i spissen var overbevisst om at de faktisk gjorde Guds gjerninger, siden man kan laste ned Bibelen på The Pirate Bay og mest av alt fordi guttene bak Pirate Bay ikke har gitt Herr Peersens band noe penger.
Herr Peersen påstår han ikke selger sauer for pengene, men for kjærligheten.

Herr Peersen spiller nemlig i det ukjente hedningmetallbandet Enslaved. Hedningmetallen er viden kjent som den mest smålige av all satanrock, og det har lenge vært kjent at Enslaved misunner Lost At Last sin legendariske suksess, selvom de selv har tjent seg rik på å selge stjålne sauer, så det er ikke rart at Herr Peersen gikk hardt fram med de groveste argumenter og beskyldninger.

Her gjør jeg mitt daglige virke på Kreta.

Som mange kanskje vet så ligner jeg meget på Jesus, men mine briller avslører at jeg er Antikrist, så jeg hoppet ivrig inn i diskusjonen for å beskytte ondskapen mot Herr Peersens feilslåtte angrep.

Med horder av andre demoner, djevler, hedninger, satanister, okkultiser, og journalister, så var det klart for den mest episke flammekrig noensinne. Endelig skulle ondt slåss mot ondt i den siste kamp!

Men... Dessverre så var herr Peersen for slu for oss, og bestakk oss alle med gratis Enslaved-merch via Peersen Production, og som de svake sjeler vi alle er smeltet vi som smør i forførerens fingre. Selv har jeg hørt på Enslaved i mange år, og tegnet fiktivt Enslaved-Merch, men aldri eid noe reelt merch av de, så hvordan kunne jeg motstå?

Resultatet var dermed en ytterst sivillisert diskusjon om fildeling, med virtuelle klemmer og reelle komplimenter på alle sider.

Det ble ingen enighet, og Herr Peersen tar ennå feil, men det var en uventet hyggelig og informativ liten diskusjon. Så hvis du vil ha en god og dannet diskusjon på internett må du samle sammen Satans horder.

Join fildelingsdebatten her.

Selv gleder jeg meg til å komme tilbake til Bergen og finne Enslaved-merch i posten.

Sunday, April 19, 2009

Pickmans Model side 5...

Her er side 5. Ennå ikke sikker på tegnestilen. Hmmm...

Har ikke så mye å si utenom det. Det er visst 1. påskedag i dag.

Twitter driver folk og prøver å skrive litteratur på Virrvarrs oppfordring. Moro prosjekt. 140 tegn er nok til å skrive mye piss og litt fint. Har prøvd selv. Taggen er #twl

Nå er det vel snart tid for å gå ut og nyte solen litt. Men ikke så mye som i går, for da blir man bare trøtt i hodet...

Friday, April 17, 2009

Pickmans Model side 4....

Har endelig fått bekreftet model, fått min kjøre snille far til å ta bilder, og tegnet side 4 av min adapsjon av Pickmans Model. Er ikke helt fornøyd med tegnestilen i flashbacket, siden det ser litt for statisk og fotografisk ut. Så det kan hende at jeg enten må tegne det på nytt eller fikse mye på det, men slenger det ut her og ser hva folk sier.

Sa egentlig at jeg ikke skulle poste mer fra Pickmans Model, men tror kanskje jeg poster den etterhvert som jeg lager den, hele veien gjennom. Jeg vet ikke om det er lurt, men jeg synes bloggen min trenger litt mer innhold enn jeg greier å skape for tiden, og denne historien er den eneste jeg tegner på som jeg synes kan vises før om lenge.

Har masse blogposter som virrer rundt i hodet mitt, om alt fra Urospredere til gode grunner til ikke å bo i Norge, til en nesten ferdigskrevet lang blogpost om hva som skjer med Confusia og en annen godt skrevet beskrivelse av det merksnodige livet på Kreta... men.... ikke noe av det er vel like viktig som å ta seg en svømmetur?

Tilslutt, fordi Erna Solberg har lært meg at det er viktig å hilse på slutten av bloggposter:

Hilsen
en snart våt Kim

(Og forresten... bli med i min fleisbokfanside.... Jeg vil ha fler fans enn Kristian!!)

Wednesday, April 15, 2009

Onsdagsløgnen: Sommer...

Det begynner å bli varmt på Kreta...
Og utenom det... Etter min syting på søndag har enten Eira eller Kristian laget en fanside for meg på fleisboken(Jeg tipper Kristian, men han skylder på Eira). Uansett... Meld deg inn i den NÅ!

(Vær så snill)

(Alt jeg vil ha er fler fans enn Kristian!!)

Sunday, April 12, 2009

En guide til å ødelegge Kims søndag.

Så...

Våkner opp denne palmesøndagsmorgen(Ja, det er palmesøndag i dag), trøtt og litt groggy. Jeg har passet huset og katten til min tante de siste månedene, og både hun og hennes forlovede kom tilbake i går så det ble litt drikke og jeg merker det på kroppen.

Etter en god frokost ute på terrassen åpner jeg en boks med cola, sluntrer opp til datamaskinen og skrur den på. Tar noen slurker mens jeg venter på at oppstarten skal gjøre seg ferdig. Har lastet min nye Mac for full av tull. Venter litt til og åpner epostprogrammet.

Bling, sier det.

To nye eposter.

En av epostene er noe spæmm fra fleisbok om iHate eller noe annen musikkmøkk. Andre er en beskjed om at en "Stokkefot" har kommentert på bloggen min.

Stokkefot?

Lyder ikke kjent.

Har en fremmed kommentert i bloggen min?

Alltid morsomt når noen jeg ikke kjenner tar seg tid til å kommentere noe jeg har gjort. Litt ekstra solskinn på denne allerede solfyllte palmesøndagsmorgenen.

Åpner Firefox og trykker på "min blogg" lenken. Internettet er alltid litt treigt sånn i starten, så jeg sitter og fantaserer om hva den ukjente kommentaren kan være. Kan noen ha likt min skisse av den lokale kirken? Eller kanskje noen oppfordrer til at jeg skal gå i den lokale kirken? Eller er det bare noen som har lyst til å fortelle meg hvor fantastisk flink jeg er??

Jeg lener meg forover, klikker spent på innlegget og scroller ned til kommentaren.... blikket glir langsomt over bokstavene....

Hei. Jeg har laget en fanside for Kristian/Hastur på facebook og lurte på om det er greit om jeg bruker bildet du har tegnet av ham som profilbilde? (Du vet.. Det med den onde nynorske semesterplanen.)

Kristian ga meg midlertidig lov til å laste det opp, men jeg fjerner det selvfølgelig om det ikke er ok for deg.

...

...

Øyeblikket virket som en evighet da den grusomme sannheten slo meg som en slegge. Med et sukk datt jeg bakover i stolen og stirret tomt ut i luften mens hjertet slo raskere og hardere og raskere igjen for hver frenetiske tanke som ilte gjennom hodet mitt.

- Fanside for Kristian?...... Hvem i alle dager gjør noe slikt?..... Fanside for Kristian??... Hvorfor i alle dager spør hun meg om dette i kommentarfeltet til en blogpost som ikke har med Kristian å gjøre?.... FANside for Kristian????.... Epostadressen min er jo i bloggprofilen min, så hvorfor poste om det her??? .... FANside for KRISTIAN?? Hva? hvem? Hvordan? FA´AN!!! FANSIDE FOR KRISTIAN!!!

Kristian er jo en udugelig slubbert! Hvordan kan han få en fanside!?!?!? Alt han gjør er jo å skrive latterlige ting i latterlige magasiner og blogger!!! Arrangere tullete "foredrag" for fylliker og studentpakk!!! FA´AN, SATAN I HELVETE, HESTKUK!!!!! FINNES DET INGEN RETTFERDIGHET I VERDEN???? HVORFOR, GUD, HVORFOR?!?!?!???!!!

Resten av dagen har jeg brukt på å gråte bitre tårer.

Takk for at du ødela min palmesøndagsmorgen, Stokkefot!!!

Bare bruk den jævla tegningen!! Jeg vedkjenner meg ikke at jeg noensinne har tegnet Kristian uansett! Faktisk kjenner jeg ingen som heter Kristian, og jeg tviler sterkt på at denne... Kristian, var det? Enn hva navnet var tviler jeg på at han i det hele tatt eksisterer.



ARG!!!

Thursday, April 09, 2009

Yay for innebygd kamera...


Skulle egentlig bruke dagen til å rydde ordentlig, men været var så fint at jeg måtte sette meg ut og skisse litt.

Siden jeg ikke har noen scanner så tenkte jeg at det er vel like godt å bare ta bilde med det innebygde kameraet i min Mac. Bah! Scanner er for pyser!

Dagens beste ble nok denne skissen av den lokale kirken. Har ennå ikke vært på messe i den. Ortodokse kirker skremmer meg litt. Kanskje nå på Søndag? Satser på det... Feire Jesu død og alt det der...

Nå er jeg bare skrubbsulten og venter på at en nydelig tomatsuppe skal koke seg ferdig... nammenammenamm...

Wednesday, April 08, 2009

Onsdagsløgnen(Med sang): Abstinensblues...

Denne påsken blir det en litt spesiell onsdagsløgn. En tegneserie med musikk og sang til(Eller det motsatte).

Det er vel få ting som jeg er mer pissredd for, og som tenner meg mer, enn å synge foran andre. Begge følelser er vel varksosignlaer på at man bør passe seg litt.

Så jeg har en magefølelse av at dette ikke er det lureste jeg gjør. Men pytt, pytt, litt svinn må man regne med. Her er tegneserien(Med gitargrep):
Og her er tilhørende musikk, i form av denne særdeles høyteknologiske, velproduserte, og ikke minst rafinerte videoen tatt opp direkte med min iMacs innebygde mikrofon og kamera:


video
Herlige greier. Toppers. Nyt...

...

...

yup.