iFønitiske serietanker...

Fikk iPhone til min 30 års gebursdag. Alltid fint med leketøy.

Og jeg har fått Dette Er Et Ran lagt ut på Appstore gjennom Oxicomics. Så jeg har noe å leke med.

(Hvis du vil støtte min serie, gi meg stjerner på Oxicomics eller iTunes, takk!)

Har også puslet litt med de store tegneserieavlesningsapplikasjonene.

Mange minutter med erfaring til sammen!

Har noen tanker.

Tegneserier passer ikke på en iPhone. Med mindre de er laget for det. Dette Er Et Ran er en serie med mange layouts som er så godt som umulige å oversette til en liten skjerm med enkeltbildevisning. Man må helst jobbe i ganske stramme formater, basert rundt å holde iPhonen hovedsaklig horisontalt. Ved å basere seg ut i fra en layout for ca. A4 format med 3 faste rader(Ala Bone) eller 4 faste rader(Ala Tintin), vil man kunne lage noe som er lett overførbart til iPhone. Deler av serien der man holder iPhonen vertikalt bør være adskilt fra de deler man holder den horisontalt. Man kan f.eks gjøre slik at en løpescene tegnes for det horisontale formatet, men fallescenen etterpå tegnes vertikalt. Eller at tenkesekvensen med de drømmende bildene er horisontal, mens dialogscenen er vertikal. Å skifte hvordan man holder iPhonen for å lese er en naturlig del av å lese i det formatet, men forandringer må skje intensjonelt og i en rytme, ikke tilfeldig.

Hvis iPhonen skal være profitabel for uavhengige serieskapere må serieavleserne ha godt utviklede funksjoner for sosiale medier. Publikum må selv kunne ReTweete, Fleisboklike, og Digg'e alt, helst rett fra hver enkelt side. Burde til og med kunne linke direkte til sider som de liker, slik at promoteringen blir mest mulig personlig og variert. Uten publikum som seriens reklamebyrå vil uavhengige serier vil de være dømt til å drukne mellom de store seriene fra de store seriehusene.

Kontakt mellom serieskaper og leser bør oppfordres til. Man bør som leser kunne kommentere sider, akkurat slik man ville gjort med en webserie. Og som forfatter bør man kunne svare på kommentarer.

Så... Mer, mer, mer, det er mer jeg vil ha.