Pickmans model, side 1...

Her er første side av "Pickmans Model", min adapsjon av Lovecrafts novelle.

Jim greide å gjette hva de bildene i de forrige postene var til, så han får tilsendt en fin illustrasjon, av Pickman, Thurber, og en brønn(Må bare tegne den ferdig først).

Uansett... Min innfallvinkel til adapsjonen er å ta det så bokstavelig som mulig. Jeg bestemte meg for at jeg skulle holde meg under 16 sider, både for å lettere komme på trykk i blader, og for å bevare min psykiske helse. Lange historier tar på. Og det fine med digitalt format er at jeg kan alltids omkalfatre serien og legge til de delene som er kutte vekk, uten store problemer.

Men på 16 sider må man dessverre kutte litt tekst. Så jeg har gått gjennom teksten og kuttet ting jeg syntes var overflødige, og noen steder justert om på rekkefølgen for å få bedre rytme i serien, eller bedre dramaturgi. Ellers er det meste av teksten bevart 100% inntakt fra novellen.

De eneste partiene jeg har tatt en annen innfallsvinkel på er selvsagt Pickman og Thurbers tur til studioet i North End, selvsagt... Men det får jeg spare til alt er ferdig.

Er ikke helt sikker på tegnestilen ennå. Vurderer om jeg bør tusje den for hånd med pensel, for å få mer liv. Men det tar tid. Så det blir nok slik som det er. Fargeversjon kommer det definitivt til å komme, men det var mer praktisk å jobbe på sort-hvitt-versjonen først, så kan jeg bruke gråtonene videre i fargelegginen.

Kommer sikkert til å poste noen fler enkeltbilder eller små samlinger gjennom prosessen, men tror ikke det blir flere "ferdige" sider før jeg er ferdig. Ville bare poste denne fordi... ehhm... ja.... tror jeg liker den?

Ja, det var vel det. Utenom det har jeg slitt med virus på maskinen. Var ekstra bekymret en stund for at det skulle være på grunn av alt tullet jeg laster ned, siden jeg har skrevet så høylytt om nedlasting(De har til og med linket fra Rødt sine hjemmesider, heh), men så viste det seg selvsagt at det ikke var nedlastingen som hadde skylden, men heller den andre tingen som man ofte får virus av. Latterlig uforsiktig man blir av å få Mac. *rødme* *rødme*
Tegnetåken er absolutt ikke vekke, og jeg er elendig til å følge min slagplan, men jeg følger noen av punktene hver dag, og det gjør det litt lettere. Holder meg ennå optimistisk.
Effektiviteten på arbeidet har definitivt begynt å minskes, men... jeg produserer ganske så mye like vel.
Og så til slutt er jeg lei av folk som ikke svarer på epost. Har sikkert et dusin som jeg venter på. Men.... det er vel en lekse til meg, siden jeg ofte er legendarisk treig til slikt.

Yup, dett var dett. Lang post... igjen.

Ny stil?

ÅH NEI!!
Har Kim blitt en barte-Sam? Har Kim begynt å røyke igjen?
Hva skjer?
HVA???

Ta det rolig, barn, dette er bare en del av den kreative prosessen. Først, få deg en fin bart og ta bilde av deg selv med et kopipapir rullet sammen til å se ut som en røyk. Så... Tegn streker over fotografiet, og fiks frisyren litt: Når dette er gjort legger du inn de fine flatfargene:

Så legger du på skygger, høylys, og fancy fancy gradients:

Så tegner du inn ruten, snakkeboblen, og de siste fargejusterinene:

Og VIPS! Der har du en, som mannen i gaten ville sagt, rimelig hardkokt kar, fra 1920tallet.

En god måte å designe en karakter på.
Lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Teite Kim!

Yup, yup. Siden jeg allerede tegner på altfor mye på en gang, tenkte jeg at jeg måtte begynne å tegne ut ett prosjekt til. Men denne er litt mer overkommelig enn de andre prosjektene mine, så det kan være godt for kropp og sjel(og lommebok? Ville ikke satset på det. Arg).

Denne gangen prøver jeg for første gang på en adapsjon av en novelle. Og siden novellen er utelukkende en monolog så velger jeg å prøve å ta teksten rett fra novellen, kutte det ned til den kan komme inn på 16 tegneseriesider, og gjøre novellen så rett fram som mulig.

Men dermed blir store deler av serien en klassisk "Talking Heads"-serie(En type serie som sjelden er like kul som bandet). Det verste med slike serier er at de er et helvete å tegne, fordi man må tegne samme hodet om og om og om igjen, med ørsmå forandringer.

For rundt et år siden begynte jeg originalt på denne serien, og tegnet en side full av detaljerte og realistiske versjoner av ett ansikt. Dessverre tok det sinnsykt med tid, og ga et mer rotete inntrykk enn jeg ville ha.

Men nå som jeg kom meg til Kreta og fikk meg min nå høyst elskede Mac lekte jeg meg med Photo-booth, og plutselig slo det meg.... JEG KAN VÆRE HOVEDPERSONEN!!!

Så dermed var det av med skjegget, og videre til å ta 400 bilder på røde rappen. Jeg tipper at jeg kommer til å måtte ta noen fler bilder senere, men pytt, pytt.

Alt i alt er jeg fornøyd med tegnestilen. Etter å ha tegnet ut et par-tre ruter ser det ut som prosessen er både betraktelig raskere, og stilen blir renere og mer passende til fortellerteknikken, uten at den dør helt(Synes nå jeg).

Det er bare en annen karakter i historien, men jeg har tenkt ut en modell og en som kan ta bilder av modellen i Bergen, så ting kan potensielt gå rimelig fort.

Til sist.... Den som greier å identifisere hvilken novelle det er snakk om, uten å bruke google eller lignende tull, kan få en original blekk- og penselskisse av karakterene i premie.

Så... Aller sist så kan jeg nevne at jeg ikke helt har greid å følge slagplanen, men jeg har tatt mange av punktene i dag. Det største problemet er ennå punkt 7, men ryggen er bedre enn i går. Effektiviten på tegningen er derimot enda lavere i enn i går, og jeg føler som om jeg sakte glir inn i veggen. Men... Jeg tror at jeg skal greie å snu dette til å bare være et par dagers mindre produktivt avbrekk i en produktiv periode, istedetfor å bli 2-4 ukers totalt sengeliggende mørke uten en eneste tegning. I motsettning til for noen dager siden har jeg en god magefølelse, og det har nok å gjøre med de punktene på slagplanen jeg faktisk har greid å følge).

(DÆVEN!! Skal jeg aldri greie å skrive korte poster?)