Mer bart... gjett novellen... vinn fin tegning...

WE HAVE A WINNER!! The correct answer was.... "Pickmans Model" by H.P. Lovecraft.


Siden jeg i trøtt tegnerus sa at den som gjetter hvilken novelle jeg adapterer til tegneserieform skal få en tegning, så må jeg nesten utlyse det som en ekte konkurranse. Så førstemann som greier å navngi hvilken novelle dette er skal få en veldig fin blekk- og penseltegning. Tegningen er ikke ferdig ennå, men den kommer til å bli ferdig i løpet av de neste ukene. Har idéen klar. Og... ikke for å være en pikk, men modellen for slike konkurranser er selvsagt at det skal ta noe kunnskap, så hvis du googler dialogen så er du diskvalifisert. Jeg stoler på din ærlighet, og mine klarsynte evner.

Teksten over har et skjult, men DIGERT hint om hvilken novelle det er.

Så, siden jeg har i alle fall et par engelskspråklige som sjekker bloggen en gang i blant:

I´m adapting a short-story to comic-book form, and since I in this post promised whoever guesses the story will get a nice brush and ink drawing based on the story, I thought I´d make something of a half-proper contest out of it. So if anyone manages to guess the short-story, without googling the dialogue, shout out and I´ll send you a drawing in a couple of weeks time(The drawing isn´t finished yet, you see). I´m counting on your honesty and my psychic abilities, so don´t try to cheat.

Og så... Denne serien er stort sett en "talking-head"-tegneserie, og jeg tegner oppå fotografier av meg selv, så har jeg bart nå, som vist tidligere. Men de bildene jeg har vist på fleisbok er fra fotosesjonen til serien. Så jeg tenkte at jeg nesten måtte laste opp et bilde av hvordan jeg ser ut til vanlig nå, og hvordan jeg må se ut fram til jeg har tegnet nok av ansiktene i serien til at jeg vet ikke trenger fler bilder. Ja, folk smiler mye mer mot meg enn for bare noen dager siden. Rart...

And then... as an addendum... Since this is a largely talking-head-comic, and I´ve chosen to for the first time experiment with drawing on top of photographies for the main character, and since I´m the only model I have around right now.... I have to wear a mustache now. There´s some images from the photosession uploaded to my facebook-account, but none of how I actually go around looking right now. So I decided to upload one image here. And yes, people smile at me much more these days. Weird...

Ny stil?

ÅH NEI!!
Har Kim blitt en barte-Sam? Har Kim begynt å røyke igjen?
Hva skjer?
HVA???

Ta det rolig, barn, dette er bare en del av den kreative prosessen. Først, få deg en fin bart og ta bilde av deg selv med et kopipapir rullet sammen til å se ut som en røyk. Så... Tegn streker over fotografiet, og fiks frisyren litt: Når dette er gjort legger du inn de fine flatfargene:

Så legger du på skygger, høylys, og fancy fancy gradients:

Så tegner du inn ruten, snakkeboblen, og de siste fargejusterinene:

Og VIPS! Der har du en, som mannen i gaten ville sagt, rimelig hardkokt kar, fra 1920tallet.

En god måte å designe en karakter på.
Lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Teite Kim!

Yup, yup. Siden jeg allerede tegner på altfor mye på en gang, tenkte jeg at jeg måtte begynne å tegne ut ett prosjekt til. Men denne er litt mer overkommelig enn de andre prosjektene mine, så det kan være godt for kropp og sjel(og lommebok? Ville ikke satset på det. Arg).

Denne gangen prøver jeg for første gang på en adapsjon av en novelle. Og siden novellen er utelukkende en monolog så velger jeg å prøve å ta teksten rett fra novellen, kutte det ned til den kan komme inn på 16 tegneseriesider, og gjøre novellen så rett fram som mulig.

Men dermed blir store deler av serien en klassisk "Talking Heads"-serie(En type serie som sjelden er like kul som bandet). Det verste med slike serier er at de er et helvete å tegne, fordi man må tegne samme hodet om og om og om igjen, med ørsmå forandringer.

For rundt et år siden begynte jeg originalt på denne serien, og tegnet en side full av detaljerte og realistiske versjoner av ett ansikt. Dessverre tok det sinnsykt med tid, og ga et mer rotete inntrykk enn jeg ville ha.

Men nå som jeg kom meg til Kreta og fikk meg min nå høyst elskede Mac lekte jeg meg med Photo-booth, og plutselig slo det meg.... JEG KAN VÆRE HOVEDPERSONEN!!!

Så dermed var det av med skjegget, og videre til å ta 400 bilder på røde rappen. Jeg tipper at jeg kommer til å måtte ta noen fler bilder senere, men pytt, pytt.

Alt i alt er jeg fornøyd med tegnestilen. Etter å ha tegnet ut et par-tre ruter ser det ut som prosessen er både betraktelig raskere, og stilen blir renere og mer passende til fortellerteknikken, uten at den dør helt(Synes nå jeg).

Det er bare en annen karakter i historien, men jeg har tenkt ut en modell og en som kan ta bilder av modellen i Bergen, så ting kan potensielt gå rimelig fort.

Til sist.... Den som greier å identifisere hvilken novelle det er snakk om, uten å bruke google eller lignende tull, kan få en original blekk- og penselskisse av karakterene i premie.

Så... Aller sist så kan jeg nevne at jeg ikke helt har greid å følge slagplanen, men jeg har tatt mange av punktene i dag. Det største problemet er ennå punkt 7, men ryggen er bedre enn i går. Effektiviten på tegningen er derimot enda lavere i enn i går, og jeg føler som om jeg sakte glir inn i veggen. Men... Jeg tror at jeg skal greie å snu dette til å bare være et par dagers mindre produktivt avbrekk i en produktiv periode, istedetfor å bli 2-4 ukers totalt sengeliggende mørke uten en eneste tegning. I motsettning til for noen dager siden har jeg en god magefølelse, og det har nok å gjøre med de punktene på slagplanen jeg faktisk har greid å følge).

(DÆVEN!! Skal jeg aldri greie å skrive korte poster?)