Thursday, March 19, 2009

Tokyo.no: World of Goo omtale.

Ble invitert til å skrive om spill på Tokyo.no, sammen med de andre flotte folkene. Jippi. Her er min første anmeldelse

World of Goo
2Dboy
Platform: WiiWare, Windows, Mac Os X, Linux
Anmeldt av Den Unge Herr Holm

Hva hvis Lemmings og Bridge Builder fikk barn og barnet, etter utagerende og høyst psykedelisk festing i ungdomstiden, bestemte seg for å gå til frontalangrep på korporasjonskultur?

Nå trenger du ikke lenger lure... Svaret er World Of Goo.

Logikken mellom de to foregående settningene kan virke litt uklar, men slik er det også med logikken i World of Goo. Igjen og igjen. Helt til man plutselig skjønner det, og får lyst til å løpe naken gjennom gatene og rope EUREKA!! Igjen og igjen.

World of Goo er debuten til indieselskapet 2D Boy, bestående av to tidligere ansatte i spillgiganten EA. Erfaringene fra EA merkes både på den usedvanlig gjennomførte produksjonen for et debutantspill, samt den infernalske korporasjonkritiske humoren som gjennomsyrer spillet og som ikke kunne vært laget av andre enn overlevende fra spillindustrihelvetet.

Basert på spilleksperimentet Tower of Goo er spillet en slags avansert versjon av Bridge Builder(Som kan lastes ned gratis her), og målet er å bygge seg fram til et rør på slutten av hvert brett. Men man bygger ikke broer, man bygger elastiske rekker av slimballer som oser personlighet med sine store  øyne og tynne stemmer.

DMA Design lagde klassikeren Lemmings basert på et veddemål om hvor få pixeler man trenger for å skape personlighet. 2D Boy har utallige pixeler til rådighet, men bruker dem minimalistisk i beste lementradisjon. Og som i Lemmings er poenget å komme seg frem til målet med flest overlevende animerte sjarmtroll.
froghead
Nye brett, faremomenter, og slimballer med unike egenskaper introduseres og spillet utfordrer deg til å revurdere alt du vet med jevne mellomrom. Alt beveges med en fysikkmotor som motarbeider en uten å frustrere. Og hvis setter man seg bom fast har kan man hoppe til neste brett, så det er aldri noen grunn til å kaste kontrolleren i veggen(Enn hvor fristende det er). Noen ganger er det vanskelig å velge rett slimball enten man bruker mus eller Wiimote, men det er en feil man fort tilgir.

Så hvordan skiller World of Goo seg ut fra andre veldesignede fysikkgåtespill?

Hovedsaklig produksjonen, med fantastisk musikk og grafikk, og en historie som sprer latter med hver eneste overraskende vending. Ja, dette er et fysikkgåtespill fyllt  av "plotwists".

Handlingen er irrelevant. Det er nok å si at det slimballene flykter, med episk musikk og patosfyllte farger i bakgrunnnen, fra World of Goo Corporation som vil lage rare produkter av dem. Men man trenger ikke følge med på historien for å nyte den. Historien presser seg aldri på, den bare er der som hint eller belønning for strevet.

På veien latterliggjøres de fleste korporasjonsbesmittede industrier med nerdekulturelle spark i alle retninger, uten å noensinne ovelesse spilleren.
miss

World of Goo tar det beste fra klassisk spilltradisjon, kombinerer det med moderne produksjon, og topper det med et sinnsforvirret drama som kan være blant spillhistoriens mest fortreffelige i all sin absurde enkelhet. Med gode insentiver til manisk gjenspilling, evigvarende utfordringer i form av tårnbygging, og online-rankings(PC, Mac, Linux) eller co-op multiplayer(WiiWare) er World of Goo et sikkert kjøp til en billig penge. Demo og fullversjon kan skaffes på utviklerens hjemmeside, eller gjennom Steam eller WiiWare.

Hvis denne bloggen hadde gitt poengsum i form av kyr, ville jeg gitt World of Goo en hel buskap.
buskap

3 comments:

Limely said...

Har spilt igjennom demoen til World of Goo, aldeles nydelig spill. Kommer definitivt til å skaffe meg fullversjonen den dagen jeg sitter med litt ekstra penger, ja.

DUHH said...

(Jeg tenker også å kjøpe det den dagen jeg sitter med litt ekstra penger).

...

...

*Ehem*

Mad Mullah Hastur said...

Stilig.

Men om du har veldig lyst til å skrive omtaler, så tar vi inn alt på n4f.no òg ;-)