Noen ganger utsetter man ting så lenge at de vokser opp til å bli uovervinnelige monstere i hodet ditt. Disse to sidene har jeg hatt tommelneglskissene klar til i over 1 år, men alltid utsatt, utsatt, utsatt. Det var for mange utfordringer. To biler, møtet mellom bil og kropp, fart og energi, knusende glass, etc, etc... I det hele tatt har sidene vært et kompositorisk og teknisk mareritt som jeg alltid har skjøvet foran meg.
Men.... I dag plukket jeg sidene opp igjen, og bare kjørte igjennom dem.
Ja, jeg måtte til slutt ta en liten pause og sykle gjennom regn, vind, og mørke for å kjøpe litt mat, og til slutt endte jeg opp med å lage ostesmørbrød, utelukkende fordi det tok kortere tid så jeg kunne fort komme tilbake til tegnebrettet. Og ja, øynene er firkantet etter altfor mange timer foran skjermen med bare en god pause.
Men jeg tegnet sidene ferdig(Ferdig og ferdig, det er en del som står igjen ennå), og det løftet en bør fra mine skuldre.
Så i morgen går jeg vel i gang med de to neste sidene... som jeg har utsatt like lenge, og som er kanskje vanskeligere på alle måter.... moro, moro, moro....
No comments:
Post a Comment