Blogge, for fa´an, blogge...

Nå er det alt for lang stund siden jeg har kommet med meningsløse små oppdateringer av denne bloggen.

Grunnen er sikkert enkel nok å forstå for de som kjenner meg eller har fulgt halveis med på hva jeg skriver og tegner. Av og til faller jeg bare ned i hull.

Jeg liker å skryte på meg at det er fordi jeg er bi-polar type 2, men strengt tatt så ville jeg ikke stolt på at de legene som diagnostifiserte meg slik kan knytte sine egne skolisser en gang, så om diagnosen er rett aner jeg ikke. Men det føles som om den passer greit, i motsettning til visse andre diagnoser jeg tidligere har hatt.

Men dette er ikke en sytepost over min diagnose, fordi jeg ærlig talt ikke en gang tror at det finnes noen "sykdom" som er bi-polaritet. Det er en føkkings normal veltilpasset reaksjon på det mest sinnsyke samfunn skapt av mennesket noensinne, og hvis noen ikke reagerer i avsky på verden så er det de som er syke. Folk som har tilpasset seg samfunnet og føler seg normal burde helst skytes, om ikke tortures først.

HURRAH FOR EN GLAD BLOGGPOST DETTE ER!!! SÅ POSITIV OG OPTIMISTISK!!!

Ja, jeg er optimistisk.

Og optimismen min sier meg at det kommer mer bloggposter framover.

Noen av dem mindre menigsløse enn denne, kanskje?

Vel, jeg ville ikke vært så optimistisk på akkurat det punktet...