Jeg skal bare....

Vinden buldrer gjennom gaten og rister i huset, mens regnet trommer på vindusrutene som buekorps på 17.mai. Og jeg må snart ta på allværsjakken og sykle kilometrene til supermarkedet for å kjøpe alle de tingene jeg har gått tom for og faktisk trenger i løpet av dagen. Vann. Brød. Melk. Jus. Og middag, kanskje?

Og alt kunne vært så mye enklere hvis jeg bare hadde lignet mindre på Albert Åberg. Da jeg våknet i morges var det blå himmel og vindstille. Jeg spiste frokost, og tenkte på hva jeg måtte ha på butikken. Men... da frokosten var ferdig og butikken stod for tur sa jeg til meg selv "Jeg skal bare tegne litt først".

Utover dagen begynte skyene sakte å dekke himmelen, men jeg skulle bare tegne denne bilen, gjøre ferdig denne ruten, gjøre ferdig denne siden, etc, etc, og mens jeg gjorde alt jeg skulle bare begynte regnet og vinden å piske seg opp til en ekstatisk orgie av skitvær.

Og nå må jeg virkelig gå på butikken.

Jeg skal bare tegne litt til først....