De fleste burde vel ha fått med seg den poengtert humoristiske This Is What A Criminal Looks Like-kampanjen, og forhåpentligvis lastet et bilde av seg opp. Og de fleste følger forhåpentligvis med på rettsaken mot Pirate-Bay, hvor det ser ut som at piratene kommer til å vinne(Hvis det finnes rettferdighet, i alle fall).
En av de bak filesharer.org-kampanjen har skrevet kort om Rødt sin kampanje her, og den godeste Gale Mullah Hastur, eller Kristian som vi liker å kalle ham, har skrevet om kampanjen og sine tanker både her og her, for de som forstår hans modernistiske, såkalte "ny"-norske språk.
Dessuten har sikkert hundretusenvis av bloggere på utallige språk skrevet sitt om saken. Men det blir litt for mye å lese for en stakkars serietegner.
Men jeg har merket en trend til folk legger det fram som om dette handler om frihet på internet, særlig i kontekst med web2.0. Ellers handler det om det legale krumspringet som kommer i å få Pirate Bay frikjent, nemlig at de faktisk ikke distribuerer filer, men bare tilbyr en teknologisk tjeneste som man kan gjøre som man vil med, i samme stil som Eposttjenester, fleisbok, osv...
Begge ting er forsåvidt korrekt, men etter min mening sneversynt. Her er, så kort og kontant jeg kan(Og det er ikke mye kort), hva jeg synes det handler om:
Det handler om frihet.
Spesifikt i denne saken om ytringsfrihet VS en utdatert industriell produksjon- og distubusjonsmodell for kunst og kultur.
Men i et litt større perspektiv handler det om frihet til å overleve VS retten til å tjene seg rik på tankemonopoler som bare kan opprettholdes ved trusselen om fysisk vold.
Intellektuell opphavsrett inkluderer både copyright´en og patentlovgivningen. Copyright´en er bare det som her i rike land slår oss først i trynet med sine avsindigie absurditeter.
Men strengt tatt er det ikke så viktig. Det er bare snakk om kunst. Kunst som allerede har blitt lemlestet og kvelt gjennom 100 år med industriell voldtekt av kunstbegrepet. Selvsagt hadde det vært fint om kunsten kunne blitt satt fri, og det ville åpnet for muligheten til å overleve av sitt virke for utrolige mange fler enn de som i dag overlever på smulene fra musikkindustrien, filmindustrien, osv...
Men det er bare kunst.
Patentlovgiving er derimot et spørsmål om liv og død, hvor den intellektuelle opphavsretten står bak å hindre teknologiske og vitenskapelige framskritt innenfor felt som f.eks medisin, å hindre fri utvikling av fattige land som sårt trenger teknologiske fremskritt for å stable seg på bena, og å hindre distribusjon av livsviktige medisiner og dermed forårsake utallige unødige dødsfall gjennom store deler av verden.
Og den eneste måten å opprettholde dette monopolistiske tyranniet på er gjennom trusler om vold. Først økonomisk press, som de latterlige summen i TPBrettsaken, eller trusler om boykott og utestengelse fra "det frie marked" som da India var frekke nok til å "piratkopiere" medisin og tillate at den ble distribuert til folk som var døende av ting som enkelt kan helbredes.
Men fungerer ikke økonomisk press vil de ty til fysisk vold. Folk har blitt arrestert over dette. Og går man litt tilbake i historien har kriger blitt startet over dette.
Det triste er at selvom Pirate Bay kommer til å vinne, så kommer land som India til å tape igjen og igjen og igjen, fordi kunst og kultur er enklere å engasjere seg i enn liv og død.
Men en gang kommer den intellektuelle opphavsretten til å falle. Fordi den er ukompatibel med vår altoppslukende ideologi av frihet.
En gang for noen hundre år siden trodde folk at frihet var kompatibelt med konseptet å eie mennesker, også kalt slaveri. De tok feil, og når det ble for synlig måtte slaveriet avskaffes.
Nå tror folk at konseptet å eie og selge retten til tanker er kompatibelt med frihet. De tar feil. Og den nye teknologien synliggjør dette mer og mer for hver dag som går.
Og spørsmålet er: Er du for frihet, eller er du for massedrapet av millioner av mennesker for at noen dinosaurer skal kunne oppretteholde sin rikdom bygget på tankemonopoler som voldtar kunsten og hindrer fritt vitenskapelig og teknologisk fremskritt?
Til sist...
... Spørsmålet som alltid kommer etter jeg uttrykker mine tanker om intellektuell opphavsrett er: Ja, men hvordan skal da folk i X bransje tjene pengene sine, og dermed få laget nye flotte ting?
I henhold til patentbransjene er svaret enket: Det er etterspørsel etter deres produkter. Så lenge folk dør av sykdommer, så kommer folk til å være villig til å betale for medisiner.
I henhold til de kreative bransjene er svaret enda enklere: Vi er kreative mennesker. Vi finner ut av det.
Kunsten har tross alt overlevd i titusener av år, uten opphavsrett.
Så... Pirate Bay... Nei..... Demonoid er bedre. Skrik ut hvis dere trenger invitasjon.
Dette var dett.
Posts
8 comments:
Det er sjølvsagt for snevert å berre halde fokuset på web2.0 og denslags, men det er ikkje til å kome vekk frå at dei teknologiske verktya for distribusjon som er tilgjengeleg for folk i dag har endra situasjonen. Spørsmål om opphavsrett o.l. har alltid vore viktig, men no er det akutt.
Det er ikkje lenger mogleg å kontrollere produkta og vareflyten. Industrien må difor tilpasse seg, eller så må den kneble sine kundar.
Det blir mer og mer akutt dess mer desperate midler som blir satt i bruk for å stoppe ytringsfriheten, og som man ser på nye lover og lovforslag i blant annet Italia, Frankrike, Australia og New Zealand begynner midlene å bli rimelig desperate.
Web2.0 er selvsagt ekstremt viktig, men som god Gudfryktig anarkist så synes jeg likevel at det er viktig å huske på at dette faktisk handler om en langt større sak: Friheten til å spre og ta nytte av informasjon.
Men at folk engasjerer seg på en liten enkelsak som TPBrettsaken er uansett positivt, og er med å spre bevisthet om problemet. Så kudos til alle som skriver om det, enn om jeg mener det er snevre perspektiver eller ei.
Eg har nok vore engasjert her lenge, lenge før TPB oppstod, men på mine eldre dagar har eg blitt litt meir nøktern ;-)
Dine eldre dager? Nøktern?
Det er kanskje mange ting du ikke lider av, men mangel på selvinnsikt er ikke en av dem.
Ja, det var en dobbelnegativ, eller hva nå enn det heter.
Eg er svimmel... trur eg skal leggje meg nedpå...
Det er nok best det, gamlefar...
Eg skrik :-)
For øvrig er eg ganske einig med deg, spesielt det eg tolkar som ein kommentar på etterspurnad/tilgong, som er det eg er mest oppteken av. Å hindra konsumentane fri tilgong - og deribuande rom for vurdering - er i beste fall berre å skyta seg i foten. I verste fall kjem musikkbransjen til å kvela seg sjølve. Filmbransjen sit noko tryggare plassert, men musikk er så lett tilgjengeleg frå før av, og spesielt no med MySpace &c (kor mykje meir interessant musikk er det ikkje i alternative kjelder til P3- og VG-lister, som er det bransjen prøver å presse på deg?) at pressetalsmennene deira framstår som grinete småungar.
Skrik så mye du vil, men det hjelper ikke med mindre jeg har en måte å gi deg invitasjonskoden på. Så istedet for å skrike, kan du f.eks prøve å sende meg en mail til adressen i min profil.
Når det gjelder hvem som er tryggest plassert av de diverse bransjene så vil jeg regne med at ingen av de er trygt plassertsærlig lenge. Det er bare et spørsmål om båndbredde.
Og problemet til kulturbransjene som film-, musikk, og spill-industrien er ikke pirater, det er at forretningsmodellen er ødelagt.
Og når f.eks et band som KISS går ut og sier at de ikke vil gi ut flere plater på grunn av pirater gjør at det ikke tjener seg lenger, så er det bare patetisk. Jeg kan ikke tenke meg et scenario der KISS ville solgt under hundre tusen plater. Og hvis du er et firemanns band som ikke greier å å gjøre et garantert salg av 100 000 plater profitabelt, da bruker du for mye penger et eller annet sted i prosessen.
Samtidig reflekterer de ikke det spor over at de, og en stadige voksende skare med gamle band, igjen kan fylle større og større arenaer med yngre og yngre publikum. Det er ikke bare Guitar Hero og Rock Band som har skyld i dette.
Et annet eksempel er iD software, som er veldig OK selskap som blant annet er veldig flinke til å utgi kildekoden til sine gamle spill, og støtte andre platformer enn Windows. Men likevel så fortalte John Carmack et par år etter Doom 3 var kommet ut at på grunn av piratvirksomhet var det ikke lenger profitabelt for de å gi ut PCekslusive spill lenger.
Eneste problemet med argumentet hans er at PCversjonen av Doom 3 er det mestselgende spillet til iD. Og hvis du lager et spill som selger nesten dobbelt så mye som noe annet spill du har laget, og du regner deg fram til at dette markedet ikke kommer til å være profitabelt lenger, da er det ikke pirater sin feil.
Slikt skjer bare i bransjer der produksjonsverdi er forvirret med kvalitet. Vanlig vett vil tilsi at man bør prøve å senke kostnadene og øke kvaliteten. I film, spill, musikk, og lignende bransjer har man økt kostnadene med ytterst tvilsomt resultat på kvaliteten.
Men ARGH! Jeg blir for engasjert og sint når skriver opphavsrett. Alt for lange innlegg. Og dette var ikke en gang om den delen av opphavsretten jeg synes det er viktig å fokusere på. Dette var bare om den flåsete kunstdelen.
Post a Comment