Wednesday, February 11, 2009

Fallout, et ikke første førsteinntrykk...











Jeg har hatt lyst til å spille Fallout siden jeg først så coveret i spillhyllene en eller annen gang på slutten av 90tallet.
Problemet mitt har bare vært at...

1: Jeg er en 3D hore.

2: Turn-based spill får hodet mitt til å verke.

3: Falloutserien er ikke kjent for å være enkel.

Men etter å ha begynt på spillet mange ganger gjennom årene og gitt opp etter en halv time(Etter å ha blitt spist at Radskorpioner), så har jeg endelig fått satt meg ned med det i et par timer og utforsket verden litt.

Førsteinntrykket er at gammel grafikk, animasjon, og kontroll er frustrerende til tider, men det er likevel noe veldig appelerende med designet. Jeg har hørt mye om humoren i spillet, men må ærlig innrømme å ha sett skuffende lite av det hittil. Men det kommer nok når jeg begynner å gjøre oppdrag og ser litt mer av konteksten i verden.
I forhold til f.eks Planescape: Torment(Et annet Black Isle spill som jeg har begynt på mange ganger, men ikke kommet noe langt i) så er det også skuffende få dialogmuligheter, men pytt, pytt... Den dialogen som er der virker i alle fall velskrevet nok.
Jeg valgte som vanlig en tyvaktig karakter, så slossesystemet har hittil bare gått ut på at jeg kan drepe små rotter for fote, store rotter med problemer, og alt annet dreper meg. Men det kommer nok til å bedre seg det også.

Jeg har bare spillt et par timer, men funnet Necropolis, Shady Sands, Junktown, Vault 15, og akkurat nå The Hub. Men enn hvor jeg går er jeg ennå for pinglete til å ta på meg noen oppdrag.

Alt i alt er jeg ennå ikke overbevist om spillet fortjener sin kultstatus, men de første timene har vært lovende nok til at jeg gjerne vier noen fler timer til å finne ut av det. Dessuten har jeg hørt at Fallout 2 skal være enda bedre, og morsommere, så det er jo et godt insentiv til å spille ferdig det først.

Fallout 3 frister derimot lite. Som stor fan av Elder Scrolls serien fra Arena og Daggerfall av, så må jeg si at rettningen Bethesda har tatt sin egen serie i er skummelt dårlig. Ja, de lager penere og penere verdener, men på bekostning av at det ikke er noe spillbarhet lenger. De gamle spillene var kanskje ødelagte på utallige måter, men de var spennende og uforutsigbare. Hittil har Fallout 1 vært spennende og uforutsigbart. Jeg har lite lyst til å se Bethesda drepe spillbarheten i den serien også.

(Selvsagt, MODs greide å redde Oblivion, så jeg har ingen tvil om at de kommer til å redde Fallout 3 også etterhvert. Men det gir meg god nok tid til å spille ferdig nummer 1 og 2 først).
Utenom det fortsetter tegnekicket. Jeg gjør stort sett ikke annet enn å tegne(Spillingen har jeg nesten måttet tvinge meg selv til, bare for å få noen pauser). Men det blir mye gode ting, og i dag greide også å rive meg fra skjermen lenge nok til å lage en god bolognese.

2 comments:

Mad Mullah Hastur said...

Mine gode mann, som stor Fallout og Elder Scrolls tilhengjar må eg berre tilføye at Fallout 3 faktisk funka. Langt betre enn Oblivion. Det er tidvis direkte vakkert.

Sjølvsagt, dei gamle Falloutspela vil alltid ha ein varm plass i mitt hjarte. Kjøpte nett GOG-versjonen, men eg ser jo at du får dei for ein rimeleg penge i butikken òg.

DUHH said...

Jeg hører at folk sier at Fallout 3 fungerer, til og med for folk som var skuffet over Oblivion. Men jeg tror ikke noe på det. Jeg har vanskelig med å forklare hvor skuffet og vonbroten jeg var over Oblivion, og jeg vet noen av de største problemene jeg hadde med det spillet er overført i litt mindre plagsom grad til Fallout 3.

Men dette er ting som kommer til å moddes vekk, og i mellomtiden så har jeg jo Fallout 1 og 2 å kose meg med.

(Dessuten har jeg ikke installert Windows på Mac´en min, så jeg kan strengt tatt ikke spille Fallout 3 ennå uansett).